Havbruksnæringens miljøfokus

De kystnære områdene utgjør et stort potensial for sjømatproduksjon og det er viktig at denne produksjonen skjer innenfor hva miljøet tåler, uten å påføre omgivelsene uakseptable skadevirkninger. Den norske havbruksnæringen og norske myndigheter tar miljøutfordringene på alvor og har et felles ansvar for å sikre at produksjon skjer på en miljømessig bærekraftig måte.

Hva er bærekraft?

I 1987 ga Brundtlandskommisjonen følgende definisjon på bærekraft: “En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov, uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov”.

Dette er en mye brukt definisjon, og kan også legges til grunn for virksomhet innenfor fiske og havbruk. Den forteller oss at virksomheten er bærekraftig så lenge vi ivaretar havene og fiskebestandene, slik at også våre barn kan nyte sunn og velsmakende sjømat.

Bærekraftig havbruk

Brundtlandskommisjonens definisjonen på bærekraft omfatter også norsk havbruk. Næringen er strengt regulert av spesifikke lover og retningslinjer i forhold til bærekraft:

• Lov om Akvakultur

Lov om Akvakultur slår fast at ingen kan drive akvakultur uten tillatelse. For å få en slik tillatelse, må driften blant annet være miljømessig forsvarlig. Loven setter også rammer for tilsyn, miljøovervåkning, krav til utstyr, opprydding og gjenfangstplikt ved rømming.

Link til Lov om Akvakultur.

• FNs Code of Conduct for Responsible Fisheries

Retningslinjene er utarbeidet av FNs organisasjon for matvarer og landbruk (FAO). Artikkel 9 omhandler ansvarlig havbruk på nasjonalstatsnivå.
Link til FNs Code of Conduct for Responsible Fisheries