Lakselus

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en naturlig parasitt på laksefisk i saltvann på den nordlige halvkule.  Lakselus er et krepsdyr som vokser ved å skifte skall. Den kan flyte i vannmassene og dermed overføres fra villfisk til oppdrettsfisk og motsatt.

Lakselus kan være en utfordring for:

• Laks i oppdrettsanlegg. Dersom nivået av lus per vert er høyt og fisken får åpne sår, kan det medføre økt risiko for infeksjoner. Lusenivået i anleggene holdes derfor lavt og det er i dag sjelden at oppdrettsfisk blir skadet av lakselus.
• Villaks. Utvikling av lakseoppdrett langs kysten har medført at lakselus har større mulighet til å finne verter (fisk) i sjøen der den kan leve og formere seg. For villaksen i fjordene kan forekomst av lus medføre økt smittepress. Dette er tilfellet for noen områder langs kysten. Næringen og ansvarlige myndigheter har derfor det siste året satt i gang ekstra tiltak for å redusere lusetrykket for utvandrende smolt nå til våren. De jobber også parallelt med forskningsinstitusjoner for en bredere og mer langsiktig bekjempelsesplan.

Lakselus påvirker ikke mattrygghet eller kvaliteten på laks.

Virkemidler mot lakselus

I lakseoppdrett overvåkes fisken med telling av lus minst hver 14. dag. Alle tellinger rapporteres til Mattilsynet og er åpent tilgjengelig på www.lusedata.no. Tiltak for å redusere lusenivået settes inn ved definerte grenser for antall lus som forskriften tillater.

Behandlingstiltak kan være:

• koordinering av avlusningstiltakene
• veterinære legemidler gjennom badebehandling eller medisinpellets
• leppefisk som spiser lus av laksen
• vaksineutvikling
• avl mot lus kan også være aktuelt på sikt

I flere år har man hatt effektive behandlingsmetoder. I løpet av 2008/2009 ble det rapportert om enkelte tilfeller av nedsatt følsomhet og resistens for noen av de veterinære legemidlene.

Mattilsynet og næringen samarbeider om ekstraordinære tiltak og det foreligger et utkast til soneforskrift for de berørte områdene.

Forslaget inneholder i hovedsak disse tiltakene:

• fastsetting av lusekoordineringsområder
• tiltaksgrenser på områdenivå
• filtrering av avløpsvann fra brønnbåter og slakterier
• områder for koordinert brakklegging
• elektronisk registrering av data

Summen av de foreslåtte tiltakene ovenfor forventes å gi ønsket effekt.