Miljøstatus
Sist oppdatert 27. august 2010
Norske oppdrettsanlegg rapportere på miljøtilstand når anlegget etableres, regelmessig ved drift, og når anlegget avvikles. Estimater viser at miljøtilstanden ved nær 90 % av alle oppdrettslokaliteter er god eller meget god.
Sjømat er miljømat
Miljøregnskapet for oppdrettslaks ser gunstig ut. Det viser blant annet en analyse utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og Institutet för Livsmedel och Bioteknikk (SIK) i Sverige, på oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
I analysen sammenliknes klimagassutslippene for ulike sjømatprodukter. Utslippene for sjømat blir i tillegg sammenliknet med utslipp fra andre proteinkilder, som kjøtt fra kylling, svin og storfe.
Forskerne har studert det såkalte karbonfotavtrykket til norske sjømatprodukter. Karbonfotavtrykket gir et mål på direkte og indirekte utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjonen. Dette er et av de viktigste målene for miljøbelastning. Effektene måles i CO2-ekvivalenter, som er en enhet for å sammenligne ulike klimagassers virkning på miljøet.
Hvert enkelt sjømatprodukt er fulgt gjennom hele livssyklusen frem til grossist. Miljøregnskapet viser hvilke deler av produksjonskjeden som gir størst utslipp. Dette varierer fra produkt til produkt, og analysen tar derfor for seg ulike produkter av samme råstoff, for eksempel rund fisk kontra filet, og fersk kontra fryst fisk.
Miljøregnskapet viser blant annet:
• 1 kilo norske laksefileter, som blir omsatt i Paris, gir et utslipp på cirka 2,5 kilo CO2-ekvivalenter. Av dette står frakten for rundt 0,25 kilo.
• Norsk laks har omtrent samme klimagassutslipp som svenskprodusert kylling, men langt lavere karbonfotavtrykk enn kjøttvarer som svin (cirka 5,9 kilo) og storfe (30 kilo).
• Størstedelen av klimagassutslippenefor oppdrettslaks skyldes fôrproduksjon. Her har akvakultur sitt store forberingspotensiale. For mer informasjon rundt fôr, se her: Hva spiser laksen.
• For villfanget fisk er det i de fleste tilfeller drivstoff og kjøling på fartøyene som gir størst utslipp.
• Foredling medfører relativt begrensede utslipp. Likevel er det miljømessig gunstig å foredle mer av sjømaten i Norge, blant annet fordi biproduktene blir godt utnyttet her til lands, energikildene er rene, og man reduserer noe av transporten unngås. Transportutslipp kan også reduseres ved å fryse ned produktene.
Les hele rapporten her:
Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products
Norsk lakseoppdrett påvirker miljøet minst
Det er flere måter å vurdere matproduksjons påvirkning på miljøet. De fleste metoder dokumenterer kun en avgrenset del av miljøpåvirkningen produksjonen medfører og glemmer påvirkningen fra den resterende delen av verdikjeden. En internasjonal forskergruppe har gjennomført en overordnet livsløpsvurdering ( Life Cycle Assessment LCA) av verdikjeden for lakseproduksjon i ulike land. I en slik vurdering beregnes miljøpåvirkningen som et samlet regnestykke for laksens livsløp.
Livsløpsvurderingen er brutt ned på indikatorer som:
• Bruk av energi (CEU, måleenhet: GJ)
• Bruk av levende organismer, også kalt biotisk ressursbruk (BRU, måleenhet: C)
• Utslipp av klimagasser (GHG Em., måleenhet: CO2)
• Forsuring (Acd. Em., måleenhet: SO2)
• Næringsutslipp (Eut. Em., måleenhet: PO4)
Forskerne har vurdert produksjonen av oppdrettlaks i Norge, Storbritannia, British Columbia (Canada) og Chile, i tillegg til et produksjonsbasert globalt gjennomsnitt.
Undersøkelsen viser at innholdet i laksefôret og mengde som brukes varierer mye fra land til land. Dette er en viktig forklaring på hvorfor det er ulik påvirkningsgrad på miljøet blant de ulike landenes produksjon. Oppdrett av laks i Norge ga generelt sett lavest miljøpåvirkning, mens den var høyest for produksjon av laks i Storbritannia.
Les hele rapporten her:
Not All Salmon Are Created Equal: Life Cycle Assessment (LCA) of Global Salmon Farming Systems (Dec 2009)
Selv om norsk lakseoppdrett påvirker mindre enn andre land, betyr det ikke at det ikke er forbedringspotensial også for norsk oppdrett av laks. Les mer om dette under: Hovedområder for miljøpåvirkning.
