Norsk forvaltning og miljømerker

Sist oppdatert 31. oktober 2011

Lakseoppdrett er en virksomhet som er basert på det naturlige miljø og havets ressurser. På grunn av dette er bærekraft innen akvakultur ikke et slagord, men en grunnleggende forutsetning for næringens eksistens og lønnsomhet.

Regjeringens strategiplan:

Miljøstatus i næringen er generelt god, og i forhold til produksjonsveksten har miljøeffektene relativt sett blitt mindre med årene. Dette er en følge av omfattende arbeid innenfor forvaltning, forskning og i næringen. At havbruksnæringen er bærekraftig, er en grunnleggende forutsetning for videre vekst. Dette er et ansvar som påhviler både næringen og myndighetene og hvor det er viktig med et samspill for å oppnå stadige forbedringer.

Tredjeparts sertifiseringsstandarder

Når det gjelder tredjeparts sertifiseringskriterier for bærekraftig lakseoppdrett på bedriftsnivå, er dette nå under utvikling gjennom WWF initierte Salmon Aquaculture Dialogue. I dette forumet er norsk oppdrettsnæring engasjert sammen med blant annet forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner, for å utarbeide sertifiseringskriterier for bærekraftig lakseoppdrett.

Eksisterende miljømerker for bærekraftig lakseoppdrett kan deles inn i tre hovedkategorier:

• Best-practice standarder

Frivillige sertifiseringsstandarder som brukes business-to-business for å dokumentere alt fra bærekraft til matsikkerhet. GLOBALG.A.P er blant de mer kjente standardene og sertifiserer matvareprodukter verden over. Deres standarder for akvakultur inkluderer blant annet mattrygghet, dyrevelferd og generell miljøpåvirkning. De fleste av de store norske oppdrettsselskapene er i dag sertifisert etter GLOBALG.A.Ps standard.

• Miljømerker
Sertifiserer fiskerier og oppdrettsvirksomheter etter egendefinerte bærekraftsstandarder, og gir klientene rett til å bruke sin logo for å kommunisere bærekraft ut mot konsumentene. Det mest kjente bærekraftsmerket for sjømat, Marine Stewardship Council (MSC), sertifiserer kun villfanget fisk. Ingen miljømerker for akvakultur har lyktes i å oppnå tilsvarende posisjon i markedet. Aquaculture Stewardship Council er nå under utvikling, og vil lanseres i 2011. Av eksisterende miljømerker som sertifiserer bærekraft er det verd å nevne Aquaculture Certification Council (ACC) og italienske Friend of the Sea.

• Økologiske merker
Disse har sitt utgangspunkt i landbruk, og indikerer en produksjon som følger retningslinjer som også går utover generell bærekraft. Det fins en lang rekke ulike nasjonale økologiske merker, der Debio er det mest kjente i Norge. Mange av disse merkene har utviklet retningslinjer for økologisk lakseoppdrett.


Evaluering av miljømerker

En rapport som evaluerer lister og merkeordninger for bærekraftig sjømat konkluderer med at:

  • Miljømerkene og listene over anbefalte arter bidrar til å øke oppmerksomheten rundt bærekraftig fiskeri og havbruk.
  • Merkene og listene med anbefalinger har så ulike tilnærminger og motstridende råd at de kan forvirre forbrukeren.
  • Det er vesentlige forskjeller mellom miljømerker og lister. Miljømerker er et resultat av en uavhengig vurdering av et fiskeri/havbruk, mot et klart sett av regler og kriterier. Listene er på sin side utarbeidet av miljøorganisasjoner, gjerne som en større del av kampanjer. Slike lister blir blant annet kritisert for at prosessen for å komme frem til rådene er lite transparent.
  • Dersom det er konflikt mellom miljømerker og lister, anbefaler rapporten at de som produserer listene bør tydelig forsvare sine avvikende syn, siden miljømerkene som regel innebærer grundigere undersøkelser.

Rapporten finner du under filer oppe til høyre.

Kilder: 
1 http://www.regjeringen.no/Upload/FKD/Vedlegg/Diverse/2007/L-0531%20B.pdf
2 ftp://ftp.fao.org/docrep/fao/005/v9878e/v9878e00.pdf
3 http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-079.html
4 http://www.worldwildlife.org/what/globalmarkets/aquaculture/dialogues-salmon.html
5 http://www.globalgap.org
6 http://www.aquaculturecertification.org/
7 http://www.friendofthesea.org/