Rømming

Oppdrettsfisk som rømmer og blander seg med ville bestander

Avlsmaterialet til norsk oppdrettslaks er hentet fra norske elver. De siste 5-10 årene har næringen hatt fokus  på å forhindre at oppdrettslaks rømmer. Hensikten er å hindre at rømt laks innvirker negativt på stedegne stammer av villfisk i norske lakseelver. Næringen jobber mot en nullvisjon for rømming, og har klart å redusere rømming dramatisk til tross for økt totalproduksjon.

Siden rømt oppdrettsfisk ikke har entydig adferdsmønster, og er svakheter ved de innrapporterte rømmingstallene, jobbes det med å forbedre måltall for potensiell skadelig effekt. Det gjøres ved å utvikle et system for tiltak ved å måle innslag av rømt oppdrettsfisk på gyteplasser. Det utredes også om bruk av steril laks i anleggene kan være en løsning som reduserer miljøskadene av rømt fisk.

I juni 2009 ble det innført en forskrift som skal bidra til at et utvalg av de viktigste laksebestandene gis en særlig beskyttelse ved å stille særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder.

I mars 2011 vedtok Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) en rekke tiltak mot rømming:

1. Rømmingsforebyggende tiltak:

• Lovpålagt bruk av kameraovervåking/dykker/ROV i forbindelse med risikofylte operasjoner slik at eventuelle skader på not eller feil på utstyr oppdages raskt.
• Lovpålagt krav om at utstyrsleverandører tester ut nytt utstyr før det tas i bruk i anlegg med fisk.
• Ekstra risikoanalyser gjennomføres før alle nye operasjoner gjennomføres eller nytt utstyr tas i bruk.
• FHL vil gjennomgå den tekniske standarden som gjelder for utstyr som brukes på sjøanlegg og spesielt vurdere om det skal være strengere krav til not.
• Fortsette å ha en myndighetsoppnevnt Rømmingskommisjon.

2. Merking og sporing av fisk.
FHL ønsker en ordning som skiller rømt oppdrettslaks fra villaks i elv og som sporer rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift. Det igangsettes en utredning om det er mulig å identifisere all fisk som settes ut i sjøanlegg fra og med 2012.
Målet med slik identifisering skal være å skille rømt oppdrettslaks fra villaks på en enkel måte.
I tillegg krever systemet at en kan spore rømt fisk tilbake til ansvarlig bedrift slik at bedriften kan ta ansvar for utfisking av egen rømt fisk på gyteplasser.

3. Økt beredskap.
Bedriftene styrker sin beredskap slik at gjenfangst i sjø bedres. Fiskebåter og sjølaksefiskere må involveres i dette arbeidet i større grad enn i dag.

4. Forurenser betaler.
Forutsatt at synlig merking er identifisert og det er mulig ved hjelp av DNA eller annen teknologi og identifisere oppdretter som har mistet laks, vil oppdretter kompensere elveeierlag med kr 500,- (+ analysekostnader) per rømt oppdrettslaks fanget i elv. Pengene skal gå til tiltak som kan styrke villaksbestanden.

5. Strakstiltak.
Som et strakstiltak, inntil sporing av rømt laks er på plass, oppretter næringen et miljøfond på inntil 30 millioner som blant annet skal bidra til å finansiere arbeidet med å ta ut rømt fisk fra elv. De første pengene vil være på fondets konto i løpet av april 2011.

6. Miljøpåvirkning.
Forsterket forskningsinnsats for å avklare i hvilken grad, og på hvilke nivåer rømt laks påvirker villaks slik at målbare bærekraftkriterier kan etableres.