Ordbok

A

• Akvakultur

  Oppdrett av fisk og skalldyr, dyrking av alger i ferskvann og saltvann. Kalles også havbruk når det skjer i sjø. Oppdrett av karpe i Kina er kjent fra over 2500 år tilbake. En tredjedel av verdens sjømatforbruk kommer i dag fra akvakultur, og andelen er i sterk vekst.

• Ankerkjetting

  Kjetting som fester oppdrettsanlegget til bunn eller fjellvegg, så det ikke flyter av sted. Dimensjon og styrke skal følge vedtatte forskrifter, se Nytek-forskrift.

• Antibiotika

  Legemiddel som brukes for å behandle bakteriesykdommer. Bruken i norsk laksenæring har hatt en oppsiktsvekkende reduksjon. På slutten av 80-tallet ble det til en produksjon på ca 80 000 tonn laks og ørret brukt ca 50 tonn antibiotika. Utvikling av effektive vaksiner reduserte bruken dramatisk, og i 2008 ble det til en produksjon på over 800 000 tonn laks og ørret brukt 211 kg til laks, og 132 kg til ørret. Til sammenligning brukes det årlig vel 40 tonn til mennesker og ca 10 tonn til husdyr på land.

• Astaxanthin

  Fargestoffet som gjør laksen rød. I naturen får den det via krepsdyr den spiser. I oppdrett tilsettes det samme fargestoffet i fôrpelleten (se pellet). Er også en kraftig antioksidant og dekker laksens behov for vitamin A ved at astaxanthinet spaltes i to vitamin A.

B

• Badbehandling

  Metode for å behandle laksen mot lakselus. Merden tettes med en presenning og lakselusmiddelet tilsettes i vannet. Etter ca en halvtimes behandling tas pressenningen bort og lusemiddelet fortynnes og nedbrytes i sjøen. Kan også skje i brønnbåt.

• Bakteriesykdommer

  Sykdommer forårsaket av bakterier. Kan som regel behandles med antibiotika, og er ofte de letteste å lage vaksine mot. I lakseopprett i Norge er furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose historisk de mest kjente, mens det er vintersår som i dag er den mest betydningsfulle.

• Bedøving

  Obligatorisk før slakting av husdyr. I laksenæringen har det til nå skjedd stort sett ved bruk av å tilsette CO2 i vannet, men fra 1. januar 2010 blir det forbud mot denne metoden.  De siste årene er det derfor utviklet nye metoder som involverer enten slag mot hode eller bruk av strøm. Skal i tillegg til bedre dyrevelferd også gi en bedre kvalitet på fileten.
  

• Bendelorm

  Parasitt som lever i tarmen på laksen. Tilhører slekten Eubothriurn sp. Laks med bendelorm blir normalt ikke syk, men den får et dårligere fôropptak og den vil dermed vokse saktere, utnytte fôret dårligere og fôrfaktoren går dermed opp. Behandles med et middel mot innvollsorm som gis via fôret, men for spesielt ett av de to stoffene man bruker, har det tidvis vært en del problemer med resistensutvikling.
  

• Biologisk fôrfaktor

  Den mengden med fôr som går med til å produsere ett kilo laks. Sier noe om hvor godt fisken utnytter fôret rent biologisk. Ikke påvirket av dødelighet og svinn, se økonomisk fôrfaktor. For formler se: regneeksempler hos Skretting
  

• Biomasse

  I oppdrett brukes biomasse om vekten av en gitt mengde fisk (den til enhver tid stående mengde av levende fisk, målt i kilo eller tonn).  Øker biomassen i en merd, betyr det at vekten av fisken har økt.

• Biprodukt

  Består av dødfisk fra oppdrettsanlegg, eller innmat og avskjær fra slakterier og fiskemottak, som ikke går til næringsmiddelproduksjon.

• BKD

  Bakteriell nyresykdom. Forårsaket av bakterien Renibacterium salmoninarum og rammer kun laksefisk. Vaksine eller antibiotika er ikke effektiv, og den bekjempes normalt ved at fisk som er syk utslaktes.  Meldepliktig. Ett tilfelle i 2008. Les mer hos Veterinærinstituttet.
  

• Brakklegging

  Akvakulturanlegg i sjøvann med matfisk og stamfisk av laks, ørret og regnbueørret skal etter hver produksjonssyklus tømmes for fisk, og ingen ny settes ut for en periode på minimum 2 måneder.  Dette gjøres for å hindre at eventuelle sykdomsfremkallende organismer overlever fra en fiskegruppe til en annen. Fra 1. januar 2010 vil dette kravet gjelde for alle akvakulturanlegg i sjøvann med matfisk og stamfisk, også anlegg med marin fisk. Se også Akvakulturforskriften §40.

• Brønnbåt

  En brønnbåt er et spesialfartøy for transport av levende fisk over lengre avstander. Frakter enten liten settefisk ut til matfiskanlegget, mellomstor fisk fra et matfiskanlegg til et annet ved sortering, eller stor fisk til slakt. Brønnbåtene kan gå med åpen eller lukket brønn, alt etter sykdomssituasjonen på fisken eller i området båten går gjennom. Brønnbåten kan også brukes til badavlusning.  Ettersom brønnbåten er et risikopunkt for smitteoverføring, fører Mattilsynet streng kontroll med driften.
  

• Bunnring

  Ring som fungerer som lodd og sørger for å holde noten i sirkelformete merder utspent og bunnen på det dyp den skal være. Har tilnærmet samme diameter som flyteringen.
  

• Bærekraft

  Definert i Brundtlandrapporten "Vår felles fremtid" som: "... utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov". Skal lakseoppdrett kalles bærekraftig må man må altså holde seg innenfor naturens tålegrenser, både når det gjelder utslipp og bruk av ressurser.

D

• DHA

  Deocosahexaensyre (DHA) er en av de to viktigste (den andre er EPA) fettsyrene som går under fellesbetegnelsen Omega 3. Finnes i praksis kun i sjømat og marine oljer (for eksempel tran). DHA er en bestanddel i hjernen og nerver, og har vist seg å være spesielt viktig for hjerne- og synsfunksjoner. Sett i sammenheng med de gode egenskaper fet sjømat kan ha på adferd, hukommelse og mentale prestasjoner. Kroppen kan kun lagre begrensede mengder av DHA. Av den grunn er det viktig at kroppen blir tilført omega-3-fettsyre, enten via kosten, tran, fiskeoljekapsler eller andre produkter som inneholder disse marine fettsyrene.
  

• Driftsleder

  En driftsleder er den som har det daglige ansvar for driften av et eller flere oppdrettsanlegg. Han/hun må ha kunnskap både om biologi, teknologi, mekanikk, økonomi, personalledelse og administrasjon. Driftslederen har normalt enten fagbrev i akvakultur, teknisk fagskole eller er utdannet i akvakultur fra en høgskole.
  

E

• Eksportverdi

  Verdien av laks og ørret som er solgt fra Norge til utlandet. I 2008 ble det eksportert laks for ca 18 milliarder kroner og ørret for kr 1,9 milliarder. Dette er mer enn verdien på all annen fisk som eksporters fra Norge.
  

• Ektoparasitt

  En parasitt (snylter) som lever på utsiden av et dyr. Av ektoparasitter innen lakseoppdrett er lakselus og skottelus de viktigste i sjøvann. I ferskvann kan nevnes gyrodactylus, dactylogyrus, og ikke minst den encellete gjelleparasitten ichthyobodo (costia).
  

• EPA

  Eicosapentaensyre (EPA), er en av de to viktigste (den andre er DHA) fettsyrene som går under fellesbetegnelsen Omega 3. Finnes i praksis kun sjømat og marine oljer (for eksempel tran). Det synes som om EPA er viktigst for de gunstige effektene fet sjømat har på hjerte- og karsykdommer.  Kroppen kan kun lagre begrensede mengder av DHA. Av den grunn er det viktig at kroppen blir tilført omega-3-fettsyre, enten via kosten, tran fiskeoljekapsler eller andre produkter som inneholder disse marine fettsyrene.
  

F

• Filetfaktor

  Kalles også filetutbytte. Faktor som angir hvor stor andel filet man får i forhold til en hel fisk. For laks er den svært høy, ca 0,66 pr kg. Det betyr at av en laks på 5 kg får man 3,3 kg ren fiskefilet.
  

• Fiskehelse

  Alt som omhandler fiskens helse. Stikkord er bakterie- og virussykdommer, parasitter, mangelsykdommer, mekanisk skade og produksjonsrelaterte lidelser som deformiteter. God fiskehelse er avgjørende for å få en god vekst og lønnsomhet. Uttrykket har en glidende overgang til det mer generelle begrepet fiskevelferd.

• Fiskehelsebiolog

  Kalles også av mange for fiskeveterinær. En som har bestått det femårige fiskehelsestudiet enten ved Universitetet i Bergen eller Universitetet i Tromsø. Tittelen fiskehelsebiolog er lovbeskyttet og gir samme rettigheter som veterinærer i forhold til fisk og skalldyr. De kan dermed bl.a. skrive ut medisiner, vaksiner og helseattester til fisk og skalldyr.

• Fiskemel

  Fiskemel er et mel som produseres av tørkete og oppmalte fiskehoder, fiskerygger og annet avfall fra konsumfiskindustrien, eller fra fisk som ikke går til konsum (industrifisk). Fiskemel har høyt innhold av proteiner og mineraler. Av 1 kg industrifisk får man ca 230 g tørt fiskemel, pluss ca 80 g fiskeolje (avhenger av hvor fet fisken er). Det produseres mellom 5 og 7 millioner tonn fiskemel i verden i året. Fôr til oppdrettslaks inneholder typisk ca 29 % fiskemel.
  

• Fiskeolje

  Fiskeolje er olje (fett) som produseres av fiskeavskjær fra konsumfiskindustrien, eller fra fisk som ikke går til konsum (industrifisk). Fiskeolje har høyt innhold av de sunne langkjedete omega3-fettsyrene EPA og DHA. Av ca 1 kg industrifisk får man 80 g kilo fiskeolje (avhenger av hvor fet fisken er) pluss ca 230 g fiskemel. Det produseres ca 1 mill tonn fiskeolje i verden i året. Fôr til oppdrettslaks inneholder typisk ca 16 % fiskeolje.
  

• Fiskeri- og kystdepartementet

  Departementet med ansvar for fiskeri- og havbruksnæringen, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing. Budsjett i 2009 var på 3,7 mrd kroner. Bevilget i samme budsjettet ca 1,4 mrd til forskning og innovasjon. Ledes av fiskeri og kystministeren, som før øyeblikket er Helga Pedersen.  Se departementets hjemmeside her. http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd.html?id=257
  

• Fiskeridirektoratet

  Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet innen fiskeri- og havbruksforvaltningen. Hovedoppgavene er knyttet til regulering, rettledning, tilsyn, ressurskontroll og kvalitetskontroll. Hovedkontoret er i Bergen, mens syv regionkontor er spredd langs kysten. Se direktoratets hjemmeside her: http://www.fiskeridir.no/
  

• Fiskevelferd

  Fiskevelferd er et begrep som omhandler hvor godt fisken har det. God fiskevelferd er mer enn bare fravær av sykdom. Begrepet tar inn i seg forhold som fravær av stress og ubehag og mulighet til å leve ut instinkter. Forskning viser at god fiskevelferd også er lønnsomt, fordi fisken vokser bedre og er mindre syk. Derfor er dette et tema som det nå er blitt satt mer fokus på og som det uføres mye forskning på.
  

• Flytering

  Konstruksjon som sikrer oppdrift og form i et sirkelformet anlegg. Består av sirkelformete plastrør. Nyere modeller har som regel gangbane rundt, men mange anlegg mangler dette. Anses som den beste konstruksjonen for anlegg som ligger i områder som er utsatt for mye vind og store bølger.
  

F

• Fôrfaktor

  Hvor mange kilo fôr som går med til å produsere ett kilo fisk. En forfaktor på 1,1 betyr at det har blir brukt 1,1 kg fôr for å produsere 1 kg laks. (Se også biologisk fôrfaktor).
  

• Fôrflåte

  Flytende konstruksjon for oppbevaring av fôr. Kan romme flere hundre tonn med fôr. Ligger i tilknytning til merdene, enten fast i dem (vanlig på stålanlegg) eller løst ved siden (vanlig på plastringanlegg). Har ofte også oppholdsrom for de ansatte og kommandobro med avansert måle- og overvåkningutstyr og styresystemer for utfôring. Fôret blir ofte påfylt fra egne fôrbåter som fôrleverandørene opererer.
  

• Fôringsautomat

  En maskin som styrer fôringen av fisken. Den kan programmeres og få informasjon fra sensorer i merden, slik at fisken får akkurat nok mat, og at minimalt med fôr går til spille. I praksis fôres i dag all laks i norsk oppdrett ved hjelp av fôringsautomater.
  

• Fôrspill

  Fôr som går igjennom merden uten at fisken spiser det. Betyr tap for oppdretteren og kan belaste miljøet. Derfor har en moderne oppdrettsmerd mange sensorer og undervannskamera som bidrar til at fôrspillet reduseres til et minimum.
  

• Fortøyning

  Tau og kjetting som fester oppdrettsanlegget til land eller bunn. Skal være av godkjent kvalitet og dimensjon fastsatt i Nytek-forskriften.
  

• Fuglenett

  Nett som spennes over merden for å holde måker, skarv og andre fugler borte fra å spise, skade og stresse fisken.
  

• Furunkulose

  Kalles ofte klassisk furunkulose (for å skille fra atypisk furunkulose) og er en smittsom sykdom forårsaket av bakterien Aeromonas salmonicida subspecies salmonicida, som kan gi høy dødelighet hos laksefisk både i ferskvann og i sjøvann. Fisken får ved sykdom sår og byller (furunkler) i huden. Stort problem på 80-tallet til 1992, da gode og effektive vaksiner kom på markedet. I dag vaksineres all fisk, og sykdommen er svært sjelden. Les mer: http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Furunkulose-klassisk
  

G

• GMO

  Med genmodifiserte organismer (GMO) menes en hver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Selv om det har vært gjort forsøk i Canada med å utvikle genmodifisert laks i laboratorium, er ikke slik fisk i kommersiell bruk, fordi det er en sterk motstand i næringen i hele verden mot slik fisk. Det har også vært en sterk motstand i Norge mot å bruke råvarer i fôret som inneholder GMO, så til nå har en ikke brukt slike fôrråvarer her hjemme. Men i fremtiden kan det kanskje bli vanskelig å få tak i for eksempel mais eller soya som ikke er GMO. Derfor gjøres det forsøk for å finne mer ut av hva det vil bety for både fiskehelse og effekter for de som skal spise fisken, om den er fôret med råvarer som stammer fra GMO.
  

• Gyro

  Fullt navn; Gyrodactylus salaris. Tilhører en dyregruppe med parasitter som lever i vann som kalles haptormark. Gyrodactylus salaris infiserer laks og lever på kropp og finner, særlig bryst- og ryggfinne. Ble trolig første gang innført til Norge på begynnelsen av 1970-tallet, via svensk settefisk som ble importert til kultiveringsformål, dvs utsett i elv for å bedre sportsfiske. Først og fremt et problem for vill-laksen, der 46 norske vassdrag til nå har vært og er rammet. Les mer : http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Gyrodactylus-salaris
  

H

• Havbruk

  Akvakultur i sjø - se Akvakultur

• Helsefôr

  Fôr som er tilsatt spesielle næringsemner (ikke legemidler) som har til hensikt og styrke fiskens forsvar mot stress, sykdom eller oppfylle spesielle ernæringsmessige behov. Typiske ingredienser kan være nukleotider, betaglukaner, probiotika og antioksidanter. Virkemåten til slike fôr kan for eksempel være å styrke immunforsvaret, styrke tarmhelsen, stabilisere tarmens mikroflora og øke antioksidativ kapasitet.
  

• Hitrasyke

  Se kaldtvannsvibriose

• HSMB

  Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) forårsakes trolig av et virus og er som navnet tilsier, betennelser i hjerte- og skjelettmuskulatur. Sykdommen forekommer så langt bare hos laks i oppdrett. HSMB er en meldepliktig sykdom. Forekomsten har vært økende de siste årene, og det jobbes med å utvikle vaksine. Les mer: http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Hjerte-og-skjelettmuskelbetennelse-HSMB
  

I

• IFFO

  Den internasjonale organisasjonen for produsenter av fiskemel og –olje. Les mer: http://www.iffo.net/
  

• ILA

  Infeksiøs lakseanemi er en alvorlig og smittsom virussykdom hos atlantisk laks forårsaket av ILA-virus. Dette viruset hører til i samme familie som influensavirusene, men det gir ikke sykdom hos varmblodige dyr og mennesker. Forårsaker skader i fiskens blodårer, og typiske tegn er blødninger og derigjennom blodmangel. I Norge er ILA en gruppe B-sykdom og det er den eneste sykdommen hos laks som man har et aktivt bekjempelsesprogram for. Ved påvisning av sykdommen ILA må all fisk i oppdrettsanlegget slaktes innen 80 dager.  Les mer: http://vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Infeksioes-lakseanemi-fakta
  

• Impregnering

  Kalles også antibegroingsmiddel. Brukes i lakseoppdrettssammenheng om stoff som påføres nøter for å hindre begroing av alger og påslag av andre uønskede organismer som kan hindre vanngjennomstrømning. Vanligst har vært å bruke kobber. Men ettersom kobber er et giftig stoff som myndighetene ønsker å reduserer utslippene av, jobbes det med å finne alternative og mer miljøvennlige impregneringsmidler eller metoder som for eksempel undervannsspyling.
  

• Industrifisk

  Fisk som ikke brukes til menneskemat direkte. Går i stedet til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Årsaken til at slik fisk ikke brukes direkte til menneskemat kan være flere. Ofte vil folk rett og slett ikke spise den, enten fordi den er for liten, for full av bein, eller på annen måte er udelikat. Slik fisk er som regel stimfisk som fanges i trål i enorme mengder, og ofte kan det være praktisk umulig å skulle ta vare på fisken om bord i båten på en slik måte at den egner seg til menneskemat. Eksempler på industrifisk er anchoveta fra Peru, hestemakrell, lodde, tobis og øyepål fra våre farvann.
  

• IPN

  Infeksiøs pankreasnekrose er en smittsom virussykdom som angriper bukspyttkjertelen (pankreas) hos fisk.  Må ikke forveksles med PD. IPN er en akutt sykdom som vanligvis rammer unge fisk, enten i settefiskanlegget eller gjerne i tiden rett etter utsett i sjø. Alvorligheten ved sykdomsutbrudd kan variere fra at nesten all fisk dør til helt ubetydelig dødelighet. Dødeligheten ved utbrudd har de siste årene gått noe nedover. Det finnes i dag vaksine mot sykdommen, men den gir bare delvis beskyttelse og mange mener forbyggende tiltak har like god effekt. Ikke lengre en meldepliktig sykdom. De siste årene har antall registrert utbrudd i Norge variert mellom 150 og 200.
  

• IUU

  Illegal, unregulated and unreported fishing. Ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Slikt fiske bidrar til å ødelegge og nedfiske bestander, og dermed hindre en bærekraftig forvaltning. Det er opprettet såkalte svartelister som viser navnet på fiskebåter som bedriver IUU-fiske. Båter som står på den norske IUU-listen vil bli nektet å foreta landing, havneanløp og å motta sørvis- og forsyningstjenester i Norge dersom de legger til kai her. Se ulike svartelister her: http://www.fiskeridir.no/fiske-og-fangst/svartelister-iuu
  

K

• Kaldtvannsvibriose

  Kalles også hemoragisk syndrom eller Hitrasyke (etter hvor den første gang (i 1979) laget større problemer). Forårsaket av bakterien Vibrio salmonicida. Som for klassisk vibriose er blødninger et typisk tegn. Ble i likhet med furunkulose og klassisk vibriose redusert til et minimum på begynnelsen av 1990-tallet da det kom effektive vaksiner mot sykdommen.
  

• Klekkeri

  Driftsbygning eller -enhet der befruktet lakserogn legges til utvikling og til slutt klekking. Leverer yngel til settefiskanlegget, som gjerne er i samme bygning.
  

• Kobber

  Brukes som impregnerings- eller antibegroingsmiddel på laksenøter. Som grunnstoff er kobber et toegget sverd. På den ene siden er det et livsviktig sporelement for de fleste organismer, og finnes naturlig i miljøet også i vann. Men i spesielle former er det svært giftig, og blir da for en miljøgift å regne. Strengere regler til utslipp av kobber fra notvaskerier og bruk av alternative metoder for å holde nøtene rene, bidrar til at bruken reduseres. Myndighetenes mål er at alle utslipp av kobber skal være utfaset innen 2020. Les mer om kobber her: http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/Kobber/
  

• Konsekvensutredning

  En konsekvensutredning innen oppdrett er et arbeid som gjøres før man vedtar eller går i gang med å bygge eller etablere oppdrettsvirksomhet. Utredningen skal inneholde dokumentasjon om akvakulturtiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn, og gi grunnlag for mer grundig og spesifikk behandling og sette utvidete vilkår for akvakultursøknaden. Lovhjemlet i plan og bygningsloven og akvakulturloven. Les mer om konsekvensutredninger i akvakultur her: http://www.fiskeridir.no/akvakultur/rapporter-utredninger/diverse/konsekvensutredning-akvakultur
  

• Konsesjon

  Tillatelse til å drive oppdrett av fisk gitt av Fiskeridepartementet med hjemmel i lov og forskrifter. I dag gir en normalkonsesjon for laks rett til å ha maksimalt 780 tonn fisk fra og med Nordland og sørover. I Troms og Finnmark er den på 900 tonn. Flere konsesjoner kan slås sammen på en lokalitet. Per 2009 er det ca. 960 konsesjoner for produksjon av laks og ørret i Norge.
  

• Kvote

  En begrensning i hvor mye man kan produsere av noe. I fiskeriene tildeles det kvoter som kan angi hvor mye den enkelte fisker har lov å fiske av en art i et område. Alternativt kan det settes en totalkvote, som alle kan fiske så mye man klarer av, til kvoten er fylt opp og det blir stans i fisket. Kvotene fastsettes av de enkelte land på bakgrunn av råd fra det internasjonale rådet for havforskning (ICES). På denne måten prøver man å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Alt fiskemel og all fiskeolje som inngår i laksefôret kommer fra bestander som er regulert med kvoter.
  

• Kystsoneplan

  Planer der kommunene redegjør for bruken av kystsonen til forskjellige formål. Utarbeidelsen er hjemlet i Plan- og bygningsloven.  Gjennom en kystsoneplan får kommunen et bedre grunnlag for planlegging, samtidig som en har fått et nødvendig samarbeid mellom fylkeskommunen, regionale statsetater, private grunneiere og næringsorganisasjoner om forvaltningen av kystsonen. I planen kan områder i kystsonen legges ut til forskjellige arealkategorier der akvakulturformål er et av dem.
  

L

• Lakselus

  Lakselus (Lepeoptheirus salmonis) er ikke biologisk sett en lus (som er et insekt), men derimot et krepsdyr som lever av å beite på laksens hud. Fisk med mye lakselus får sår, som igjen kan bli innfallsport for bakterier og virus. Fisken får også problemer med å opprettholde vann- og saltbalansen ved at vann lekker ut og salter inn gjennom sårene. I oppdrett må man behandle mot lakselus når det i gjennomsnitt er 1 lakselus per fisk om høsten eller 1 lakselus per 2 fisk resten av året. Behandling foregår enten ved at man badbehandler eller man gir fisken fôr (oralbehandling) som inneholder et lakselusmiddel. I tillegg bruker mange leppefisk som lusebeiter på laksen i merden. I dag er det lite problemer med lakselus i oppdrett, men man er begynt å se tegn på resistensutvikling noe som gir grunn til bekymring om det skal bli mer omfattende. I noen områder har man sett at lakselus fra oppdrettsfisk kan smitte over på villfisk, og dermed skape problemer for denne. Det forskes derfor kontinuerlig for å bedre driftsrutiner, finne nye midler mot lakselus og ikke minst å utvikle en vaksine.
  

• Landanlegg

  Anlegg/hus for produksjon av fisk på land. I dagens oppdrett av laks og ørret i Norge er det kun ferskvannsfasen av lakseproduksjonen som skjer på land. Fra laksen klekkes ut av egget og til den når det stadiet der den i det fri ville svømt fra elven og ut i havet (kalles smolt, se dette), holdes den i ferskvann i kar på land. Vannet hentes fra elv eller innsjø. Med økende produksjon av settefisk (se dette) har mange settefiskanlegg begynt med å resirkulere vannet for å minske belastningen på vannkilden. At matfiskproduksjon (se dette) ikke skjer på land, er fordi det vil kreve enormt store anlegg og ruke så mye strøm til pumper, at det ikke vil være lønnsomt.
  

• Leppefisk

  Familie av fisker med store lepper som lever i og nær strandsonen. I Norge er det syv arter; berggylt, bergnebb, brungylt, blåstål og rødnebb, grasgylt, grønngylt og junkergylt. I naturen lever de av å plukke fastsittende dyr og planter av fjell, fisker og tare, og noen av artene har derfor vist seg å være effektive til å kunne plukke lakselus av laksen i merden. De kan med god røkting også være effektive til å beite begroing på notveggen. I dag er det først og fremst berggylt, grønnbylt og bergnebb som brukes. Nylig har man kommet i gang med oppdrett av berggylte for bruk som rensefisk i oppdrett.  Les mer: http://www.laksefakta.no/content/view/320/77/

• Lokalitet

  Et område i sjøen som er godkjent for oppdrett av fisk. Til en konsesjon har oppdrettsselskapet gjerne flere lokaliteter som man veksler på å bruke.
  

M

• Marint råstoff

  I lakseoppdrettssammenheng brukes det om de råvarene i fôret som kommer fra havet., normalt fiskemel og fiskeolje. Tildigere var tilnærmet alt i fôret marint råstoff, men i takt med at oppdrett har vokst har man begynt å bruke mer og mer planteråstoff. Det er det marine råstoffet som sikrer at laksen inneholder de langkjedete, sunne fettsyrene.
  

• Matfiskanlegg

  Den delen av lakseproduksjonen som skjer i sjø, kalles matfiskproduksjon, og skjer dermed i et matfiskanlegg. Det er dette som de fleste nok forbinder med et oppdrettsanlegg. Fisken vokser her fra ca 100 gram til slakteklar størrelse på typisk 3-6 kg.
  

• Mattilsynet

  Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat. Dette omfatter dermed alle virksomheter innen oppdrett som holder på med levende fisk, fôr, slakting og bearbeidning. Mattilsynet er underlagt tre departementer; Landbruks- og matdepartementet (LMD), Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Mattilsynet består av ett hovedkontor, åtte regionkontorer og 54 distriktskontor fordelt på om lag 70 kontorsteder.
  

• Medisinfôr

  Fôr som er tilsatt et legemiddel. I oppdrett gjelder dette først og fremst middel mot lakselus, bendelmark eller bakteriesykdommer. Medisinfôr kan kun foreskives av veterinær eller fiskehelsebiolog.

• Merd

  Enheten i et matfiskanlegg som hver notpose med fisk er forankret i. De største merdene i dag kan komme opp i en omkrets på ca 160 meter, dvs en diameter på ca 50 meter. Dybden kan variere, men 25 meter er ikke uvanlig.
  

• Merking

  Det foregår en diskusjon om hvorvidt hver oppdrettslaks bør merkes. Fordelene ved merking er at man lettere vil kunne spore hvor en rømt oppdrettslaks kommer fra, for å ansvarliggjøre oppdretteren som har mistet fisk. Argumentene mot er at det vil ha en kostnad på flere hundre millioner kroner, påføre fisken ubehag ved merkingen, og at merking i seg selv ikke hindrer rømming.
  

• Miljøgifter

  Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er miljøfremmede (ikke naturlig i miljøet), som er skadelige selv i små konsentrasjoner og som brytes svært sakte ned. Derfor vil de ofte kunne akkumuleres (hope seg opp) i enkeltdyr eller i hele næringskjeden. Eksempler på miljøgifter er PCB, DDT og kvikksølv.
  

• MOM

  MOM står for Matfiskanlegg – Overvåkning – Modellering, og er et styringssystem som kan beregne maksimal produksjon i oppdrettsanlegg ut fra lokalitetens bæreevne. Bæreevnen er definert som den største belastningen en lokalitet kan utsettes for over lang tid uten at bunndyrene forsvinner.
  

• Monitorering

  Overvåkning og måling av noe. Kan være alt fra fiskens helsetilstand og appetitt til miljøforhold rundt et oppdrettsanlegg.
  

• MTB

  Maksimalt tillatt biomasse. Hvor mye biomasse (fisk) man kan ha på et gitt tidspunkt per konsesjon. For tiden er MTB i Troms og Finnmark på 900 tonn per konsesjon, mens fra Nordland og sørover er den på 780 tonn. Fra 2010 av har Fiskeri- og kystdepartementet åpnet for at oppdretterne kan søke om og betale for maksimalt 5 prosent ekstra MTB per konsesjon. Overskrider man MTB, kan Fiskeridirektoratet ilegge kraftige bøter som bergenes i forhold til salgsverdien på hvor mye ekstra fisk man har.
  

N

• Not

  Nettet som holder fisken innesperret. Kalles også notpose. Skal være av kvalitet og rømmingssikkerhet i henhold til Nytek-forskriften.
  

• Nytek-forskriften

  Nytek-forskriften trådte i kraft 1. januar 2004 og innførte nye krav til teknisk standard for flytende oppdrettsanlegg og hovedkomponenter som inngår i slike anlegg. Hovedkomponenter er flytekrage, flåte, lekter, not og fortøying. Formålet med å stille krav til oppdrettsanleggenes tekniske standard er å begrense rømning av fisk. Derfor stiller forskriften krav om at alle nye anlegg og nye hovedkomponenter som tas i bruk etter at forskriften trådte i kraft, skal være produktsertifisert. Les mer: http://www.fiskeridir.no/akvakultur/nytek
  

• Næringssalter

  Mineralske stoffer som opptas i planter i ulik mengde styrt av plantens behov. Naturlig og nødvendig del av kretsløpet. De viktigste gruppene er nitater og fosfater – også kalt gjødsel. Slippes ut fra oppdrettsanlegg via utskillelse fra fiskens gjeller, fra fiskens avføring og via fôrspill. Blir det for mye næringssalter på et begrenset område kalles det overgjødsling, og man kan få problemer med for stor algevekst. I praksis er den mengden med næringssalter som slippes ut fra oppdrettsanlegg, bare små prosenter av den mengde som naturlig kommer med kyststrømmen. I større skala er det disse næringssaltene en del av kretsløpet, og derfor er ikke utslipp av næringssalter fra oppdrettsanlegg noen trussel mot livet i havet.
  

O

• Omega 3

  Omega 3 er betegnelsen på en familie av flerumettede fettsyrer som alle har én dobbeltbinding på karbonatom nummer tre fra hydrokarbonenden. Omega-3 fettsyrer er det som kalles essensielle fettsyrer, som betyr at kroppen er avhengig av å få tilført dem jevnlig for vedlikehold av flere livsviktige funksjoner. De viktigste Omega 3-fettsyrene er DHA og EPA som man bare finner i marine kilder, som for eksempel laks. Disse har en rekke dokumenterte positive helseeffekter.
  

• Oppdrettsfisk

  Fisk som produseres (oppdrettes) i kontrollerte betingelser i fangskap. I Norge produseres bl.a. laks, ørret, torsk, kveite, litt sei, og man har nettopp begynt med bergylt. Forsøk har også vært gjort med bl.a. steinbit, piggvar og lysing. På verdensbasis er ulike karpefisk, tilapia, og catfish/pangasius/malle de viktigste. I middelhavet drives det også en del oppdrett av seabass (havabbor) og seabream (havbrasme).
  

• Oralbehandling

  Behandling mot en sykdom eller parasitt som skjer ved at legemiddelet gis gjennom munnen (oralt), i fiskeoppdrett via fôret. I bekjempelsen av lakselus, benyttes to metoder av legemiddelbehandling, den ene er badbehandling og den andre er oralbehandling. Ved oralbehandling mot lakselus, tilsettes lakselusmiddelet til fôret av fôrfirmaet og pelletenblir da et medisinfôr.
  

P

• Parasitt

  En organisme som snylter på en annen vert. At den snylter betyr at parasitten får alle fordelene med sameksistensen, mens verten stort sett bare har ulemper. I lakseoppdrett er det først og fremt lakselus som er den parasitten som har størst økonomisk betydning, men også bendelmark og andre ulike parasittgrupper kan volde hodebry for oppdretterne av og til. Parasitter i gruppen nematoder/rundmark kan være en stor kvalitetsmessig ulempe på vill fisk, men disse er i praksis fraværene i oppdrettsfisk først og fremst fordi laksen får formulert fôr som ikke inneholder smitte. Det gjør at man kan tillate å servere rå laks i for eksempel sushi, uten at den har blitt fryst først for å drepe disse parasittene. Det må man nemlig med ville fiskeslag.
  

• Parr

  Stadiet hos laksen da den som ung befinner seg i elven. Typisk er at fisken da har svarte merker langs siden som kalles parr-merker. Fisken kan på dette stadiet ikke settes i saltvann. Når laksen etter hvert blir klar for livet i havet, skjer det en endring i fiskens fysiologi og den blir blankere i huden og parrmerkene forsvinner. Dette kaller vi smoltifisering og stadiet kalles da smolt.

• PCB

  Polyklorerte bifenyler (PCB) er en gruppe industrielt fremstilte forbindelser som tidligere ble anvendt i alt fra maling til armaturer for lysstoffrør. Ble forbudt i 1979, men fordi PCB brytes svært sakte ned, er det fortsatt mye av disse stoffene i naturen. Regnes for en miljøgift. Er fettløseslig og akkumuleres (hopes) derfor opp i fett, deriblant fet fisk. Ettersom man bruker fet fisk som ett av råstoffene i laksefôret vil det følge noe PCB med, og bli værende i laksen. Ved økt bruk av vegetabilske oljer som nesten ikke har PCB og fiskeoljer fra Sør-Amerika som har lite PCB, har man redusert mengden av PCB i laksen. Det diskuteres også om det lønnsomt å bruke fiskeoljer som er renset. Til tross for at det er svært små mengder med PCB i laks og annen fet fisk, oppveier helsefordelene ved å spise laks langt de eventuelle ulemper med PCB-innholdet. Derfor anbefaler myndighetene at man spiser minst to måltider med fet fisk i uken.
  

• PD

  Pancras disease (PD) eller pankreassykdom er en sykdom i bukspyttkjertelen (pankreas) opptrer hos laks og regnbueørret og er forårsaket av et virus kalt PD-virus eller salmonid alphavirus (SAV). Under utbrudd kan dødeligheten bli høy, mens det i tiden etter et utbrudd kan veksten hos fisken som har overlevd bli dårlig på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. Årsaken til redusert tilvekst er at kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) reduserer fiskens produksjon av fordøyelsesenzymer. Sykdommen har derfor store økonomiske konsekvenser for dem som rammes. De siste årene er det spesielt på Vestlandet, sør for Hustadvika, at man har hatt mest problemer med PD, men utviking av vaksine og bedrede driftsrutiner ser fra 2009 av ut til å ha redusert antall utbrudd, i tillegg til at dødeligheten i de utbruddene som skjer, har gått ned.  Les mer : http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Pankreassykdom

• Pellets

  Fôrpartikkel. Tørr og relativt hard. Varierer i størrelse fra under en mm når de gis ved startfôring til flere centimeters lengde for stor laks.
  

• Plastringanlegg

  Anlegg der plastringer er det bærende elementet i merden. De største plastringanleggene i dag er ca 50 meter i diameter og dermed ca 160 meter i omkrets. Mer fleksible enn stålanlegg og tåler derfor høye bølger og kraftig vind bedre. Ulempen er at man ikke kan kjøre truck på dem og ha like stabile gangveier i tilknytning til dem. Tradisjonelt har man funnet mest plastringanlegg i Nord-Norge, mens stålanleggene har dominert på Vestlandet.
  

• Plommesekkyngel

  Stadiet etter klekking. Yngelen har da en nistepakke eller plommesekk under buken som den lever på den første tiden før den begynner å ta til seg mat (startforing). Tiden det tar før fisken er ferdig med plommesekkstadiet er temperaturavhengig, men ved en vanntemperatur på 9 grader tar det ca 30 dager (300 døgngrader).
  

• Pre rigor

  Egentlig ”Pre rigor mortis” og betyr ”før dødsstivhet”. Brukes i oppdrett om å filetere fisken før den går inn i dødsstivhet. Har de senere år blitt mulig ved at man har tatt i bruk nye slakterutiner. Man er bla veldig nøye med å ikke stresse fisken før slakting, i tillegg til at man samtidig kjøler den ned til et par grader før den avlives. Før måtte man vente til etter at dødsstivheten var over før man kunne filetere fisken. Pre rigor filetering gir en bedre kvalitet på fileten, fisken kan eksporters mye raskere og den blir dermed ferskere når den kommer frem til kunden.
  

• Predator

  Rovdyr, i betydningen av et dyr som lever av å spise andre dyr. I oppdrett brukes betegnelsen om de dyrene som kan tenke seg å sette laks på menyen og dermed gjøre skade på fisken eller oppdrettsanlegget/noten. Typiske predatorer man kan ha problemer med er måke, skarv, oter og sel.
  

R

• Rensefisk

  Fisk som renser fisken for parasitter eller nøtene for groe. I lakseoppdrett bruks det flere typer leppefisk som rensefisk.
  

• Resipientkapasitet

  Den kapasiteten som vannmiljøet rundt et oppdrettsanlegg har for å ta i mot utslipp av for eksempel næringssalter uten at miljøet i resipienten endres.

• Resirkulering

  Å gjenbruke. I oppdrettsammenheng brukes begrepet oftest om å resirkulere vann i settefiskanlegg. Ettersom produksjonen av settefisk har økt har man mange steder kun klart dette ved å gjenbruke vannet, fordi vannkilden ikke kunne levere nok vann til å la det bare strømme igjennom. Resirkuleringsteknologi har vært vanlig i mange andre deler av verden innen annen type oppdrett, men det er først de siste par årene man har tatt det i bruk for alvor her hjemme. Det er ting som tyder på at fisk fra resirkuleringsanlegg er mer robust enn fisk som har gått i gjennomstrømmingsanlegg.
  

• Resistensutvikling

  Utviking av motstandskraft, vanligvis mot et legemiddel. Bakterier, virus og parasitter kan bli motstandsdyktige eller resistente mot de midlene vi prøver å bekjempe dem med. I laksenæringen har man først og fremst sett dette problemet når det gjelder bendelorm og lakselus. For tiden er det en del bekymring over at lakselusen enkelte steder har begynt å bli resistent mot de vanligste midlene man bruker. Noen få steder har man sett at den er resistent mot flere av midlene, da kalles det multiresistens. Dette har aktualisert å få utviklet nye midler, bedre bruksrutiner på de midlene man har, og ikke minst å utvikle vaksine.
  

• Restråstoff

  Den delen av fisken som ved slakting og filetering ikke går til filet. (Kalles også biprodukter).