Oppdrettsnæringen i Norge bruker ikke fiskemel eller fiskeolje laget av fisk som er på den internasjonale naturvernunionens (IUCN) liste over truede arter. Fôrselskapene følger opp sine leverandører gjennom sporingsdokumenter og revisjon, for å sikre at villfisken som anvendes kommer fra regulerte fiskerier. Størrelsen på villfiskbestandene endrer seg fra år til år, av flere grunner enn fiske. For å hindre overfiske, er det avgjørende at et forvaltningsregime regulerer bruk av villfisk i oppdrettsfôr. Rundt 90 prosent av villfisken som brukes i fiskemel og fiskeolje i Norge kommer fra regulerte fiskerier. Sild, kolmule, lodde, brisling og ansjoveta er de vanligste artene oppdrettsnæringen i Norge bruker. Sild brukes bare når fangsten er større enn etterspørselen fra konsummarkedet.
Mer vegetabilsk innhold
Til tross for den store veksten i oppdrettsnæringen de siste 30 årene, brukes det ikke mer villfisk i foret i dag enn tidligere. Dette er på grunn av at forselskapene har byttet ut deler av de marine råvarene med vegetabilske ingredienser. Forskning har gjort produsentene i stand til å redusere bruk av fiskemel og fiskeolje uten å gå på kompromiss med fiskevelferd og laksens kvalitet.
På 1990-tallet bestod 90 prosent av norsk laksefôr av fiskemel og fiskeolje. I dag utgjør disse produktene omtrent 25 prosent av fôret for å opprettholde tilstrekkelige nivåer av omega 3-fettsyrene EPA og DHA i laksen. Resten av fôret består av vegetabilske ingredienser, som for eksempel soya, produsert etter bærekraftige prinsipper.
Laksenæringen bruker sensorer og undervannskamera til å redusere fôrspill, det vil si laksefôr som går gjennom merden uten at laksen spiser det. I tillegg er det mulig å utnytte avskjær og biprodukter fra konsumfisk til fiskemel og fiskeolje på en bedre måte i dag.
Laksefôrets ingredienser (omtrentlige tall):
20% vegetabilsk olje
12,5% fiskemel
12% fiskeolje
52% vegetabilsk
3,5 % annet
Effektiv fôrutnyttelse
Effektiv fôrutnyttelse er en forutsetning for at oppdrettsnæringen skal være bærekraftig. Fish In Fish Out-forholdet (FIFO) er en måte som måler i hvilken grad oppdrettslaksen utnytter fôret. FIFO forteller hvor mange kilo villfisk som i form av fiskemel og fiskeolje brukes for å produsere en kilo oppdrettslaks. FIFO-raten for fiskeolje er redusert fra 7,2 i 1990 til 1,7 i 2013, mens FIFO-raten for fiskemel har gått fra 4,4 i 1990 og ned til 1,0 i 2013. Følgende faktorer påvirker FIFO-raten: Antall kilo fiskemel og fiskeolje produsentene får ut av villfisken, hvor mye av dette de bruker i fôret og hvor fet villfisken er.
Enkelte mener det er bedre å måle fôrutnyttelsen til oppdrettslaksen ved å beregne hvor mye av næringsstoffene fra fôret som er å finne i laksen. Ifølge undersøkelser blir 24 prosent av energien og 27 prosent av proteinene fra fôret videreført til den spiselige delen av laksen. Oppdrettslaks viderefører mer energi, proteiner og fosfor fra fôret til kjøttet sammenlignet med kylling og gris. Laksen er dermed den mest ressurseffektive kjøttprodusenten vi har.
Ønsker du å vite mer om produksjon av for til oppdrettsnæringen, kan du besøke hjemmesidene til de tre største forprodusentene i Norge: Cargill, Skretting og BioMar.
Nyttige linker:
- Den internasjonale naturvernunionen (IUCN)
- Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon in Norway (vitenskapelig artikkel)
- Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett