AKTUELT

BÆREKRAFT

De kystnære områdene utgjør et stort potensial for sjømatproduksjon og det er viktig at denne produksjonen skjer innenfor hva miljøet tåler, uten å påføre omgivelsene uakseptable skadevirkninger.

SPØRSMÅL

Er lusemidlene som brukes farlige for miljø og krepsdyr?

SVAR

Oppdretterne bruker ulike virkemidler mot lus, blant annet leppefisk og godkjente legemidler. Alle midler er godkjent av Statens Legemiddelverk etter nøye undersøkelser. For å ta hensyn til mulig miljøpåvirkning, og redusere legemiddelbruken mest mulig, er det streng kontroll med bruk av slike midler. I sommermånedene (juni, juli, august) som er hovedsesong for skallskifte for krepsdyr som kan befinne seg i områder nært oppdrettsanlegg, er det derfor sterke restriksjoner på bruk av legemidler som kan påvirke skalldyr.

Mattrygghet

I Norge er mattrygghet et prioritert område. For havbruksnæringen betyr det at man har et grundig system for å sikre at maten og fisken er trygg å spise, og at man er åpen rundt informasjon om mattrygghet.

Mattrygghet

Rømming

Havbruksnæringens nullvisjon for rømming skal sørge for at man kommer ned på et så lavt nivå at det ikke påvirker på vill laks. Det offentlige regelverket er betydelig skjerpet for å redusere problemet.

Rømming

Merden

Merden er utformet slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd. Både konstruksjonen og vedlikeholdet av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra andre dyr.

Merden

NORSK HAVBRUKSHISTORIE

Hendelser og milepæler i den norske havbrukshistorien.

NY EKSPORTREKORD

2015

For første gang overstiger eksportverdien av norsk laks og ørret 50 milliarder kroner. EU er det desidert største markedet, men laks eksporteres til over 140 land i hele verden.

NY EKSPORTREKORD

UTVIKLINGSKONSESJONER

2015

Myndighetene åpner for utviklingskonsesjoner for å stimulere til nye tekniske løsninger, blant annet offshoreanlegg i åpne havområder.

ASC-MERKET LAKS

2014

Den første norske laksen som er sertifisert av Aquaculture Stewardship Council (ASC) kommer på markedet. ASC er en uavhengig non-profit organisasjon som forvalter globale standarder for ansvarlig havbruk. ASC er utviklet i samarbeid med representanter fra den norske havbruksnæringen.

SJØMATEKSPORTEN NÅR NYE HØYDER

2014

Norge eksporterte i 2013 sjømat for 61 milliarder kroner. Av dette var eksporten av laks og ørret på 42,2 millioner kroner.

SJØMATEKSPORTEN NÅR NYE HØYDER

GRØNNE KONSESJONER

2013

Myndighetene lanserer en ny type "grønne" konsesjoner som skal stimulere til teknologiutvikling i næringen. En del av inntektene som før gikk til staten skal gå til fylker og kommuner med havbruksvirksomhet.

NORGE ER STØRSTE PRODUSENT

2013

Norge produserer 60 prosent av all atlantisk laks i verden. Chile er verdens andre største produsent med 19 prosent.

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET

2013

Fiskeri- og kystdepartementet legges inn under Næringsdepartementet, som får det nye navnet Nærings- og fiskeridepartementet.

AQUACULTURE STEWARDSHIP COUNCIL

2012

Norske sjømatbedrifter deltar i utviklingen av Aquaculture Stewardship Council (ASC). ASC er en uavhengig non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 2010 for å forvalte globale standarder for ansvarlig havbruk.

INNSATS MOT RØMMING OG LAKSELUS

2011

Bedriftene organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening forplikter seg til en rekke nye tiltak som forsterker innsatsen mot rømming og lakselus, som er næringens største utfordringer. Formålet med tiltakene er at lakselus eller rømt laks fra havbruk ikke skal påvirke bestanden av vill laks og sjøørret.

CO2 FASES UT

2010

Bruk av CO2 som bedøvelsesmetode fases ut i havbruksnæringen. I stedet kommer slag og støt inn. Bedøvelses- og avlivingsmetoder skal sikre dyrevelferd og kvalitet.

BÆREKRAFT

2009

Fiskeri – og kystdepartementet lanserer sin strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. De er enige om at det skal legges til rette for en videre vekst i norsk havbruksnæring, forutsatt at det skjer på en bærekraftig måte.

SUSHIMARKEDET VOKSER

2008

Nordmenn spiser sushi for mer enn 271 millioner kroner. På verdensbasis vokser sushimarkedet med om lag 30 prosent hvert år i denne tiden. Med denne trenden vokser også etterspørselen etter norsk laks.

NY REKORD

2006

Dette er første året at fisk fra norsk havbruk står for mer enn halvparten av eksportverdien av norsk sjømat.

AKVAKULTURLOVEN

2005

Stortinget vedtar den nye akvakulturloven, som skal «fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten».

SUSHI

2004

Det finnes om lag 50 norske spisesteder som serverer sushi, de fleste av disse ligger i Oslo.

EKSPORTEN ØKER

2000

Norge eksporterer 343 000 tonn laks.

1 220 ANLEGG

1995

I alt har 1 220 anlegg tillatelse for oppdrett av laks og ørret i Norge, 11 år senere er det 50 flere. I samme periode blir antallet oppdrettstillatelser for andre arter, blant andre torsk og kveite, fordoblet.

EKSPORTEN TIL USA FALLER

1991

USA anklager Norge for dumping av lakseprisene og ilegger norsk laks en straffetoll på 26 prosent. Fra 1990 til 1991 faller eksporten til USA fra 9 300 til 800 tonn.

INNFRYSINGSORDNING

1990

Produksjonen i næringen er på 170 000 tonn, mot 8 000 tonn i 1980 og 500 tonn i 1970. For å regulere markedet setter Fiskeoppdretternes salgslag i verk en innfrysingsordning.

HALVERING AV LAKSEPRISER

1989

Produksjonsveksten har ført til en halvering av lakseprisene i løpet av de siste fire årene.

PROSJEKT JAPAN

1986

Thor Listaus ekspedisjon til Japan for å undersøke potensialet for norsk sjømateksport blir startskuddet for «Prosjekt Japan», der målet er å doble norsk fiskeeksport til Japan. Resultatet blir langt bedre: I de fem årene mellom 1986 og 1991 øker eksporten med 250 prosent. Laks og ørret står for den største delen av denne veksten fordi artene kommer seg inn i det svært viktige sushimarkedet.

NY LOV

1985

Norge får en ny lov om oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven krever ikke konsesjon for å produsere settefisk, bare registrering. Resultatet de påfølgende årene blir overinvestering.

INFEKSIØS LAKSEANEMI

1984

Infeksiøs lakseanemi (ILA) dukker opp for første gang.

SYKDOMSBEKJEMPELSE

1983

Sykdom i merdene er blitt et så stort problem at Fiskeoppdretternes salgslag oppretter prosjektet «Frisk Fisk» for å støtte opplysningsarbeid og forskning på sykdomsbekjempelse.

IKKE LENGER EN BIGESKJEFT

1981

Havbruk er lenge blitt betraktet som en mulig bigeskjeft til landbruk eller tradisjonelt fiske, men nå blir reguleringen av næringen flyttet fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet. Samtidig får Norge en ny lov om oppdrett.

HAVBRUK EN NÆRING LANGS HELE KYSTEN

1980

Produksjonen i næringen er på 8000 tonn, mot 500 tonn ti år tidligere. 70 prosent av produksjonen ligger i fylkene Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. 1980-tallets fire runder med tildeling av konsesjoner for oppdrett prioriterer imidlertid de tre nordligste fylkene. Etter den siste runden i 1989 er havbruk en næring langs hele kysten.

STOPP FOR KONSESJONER

1978

Tilstrømmingen til næringen er så sterk i andre halvdel av 1970-tallet at det blir satt en midlertidig stopp for konsesjoner.

DET PRODUSERES MER LAKS ENN REGNBUEØRRET

1977

For første gang blir det produsert mer laks enn regnbueørret, som i begynnelsen dominerte næringen. To år senere er førstehåndsverdien av laksen tre ganger større.

PRODUKSJONEN STIGER

1975

Mellom 1972 og 1975 stiger produksjonen i norsk havbruk med 40 prosent hvert år.

OMSETNINGEN GÅR NED

1974

Havbruksnæringen erfarer en krise i omsetningen etter rask økning i produksjonen. For å regulere markedet går næringen sammen om å fryse fisk i stedet for å underby hverandre.

KONSESJONSLOV

1973

Stortinget vedtar en konsesjonslov for oppdrettsnæringen, etter innstilling fra Lysø-utvalget. Formålet med loven er å regulere utviklingen av den nye næringen på en slik måte at den styrker norske kyst- og fjordsamfunn, og ikke blir en næring for industrigiganter. Loven gir også myndighetene adgang til å stille krav om kvalitet og sunnhet til anleggene.

LYSØ-UTVALGET

1972

Lysø-utvalget, ledet av tidligere fylkesmann i Sør-Trøndelag, Nils Lysø, starter sitt arbeid. Dette faglige utvalget, nedsatt av regjeringen, skal utrede potensialet, organiseringsformen, kunnskapsbehovet og lovreguleringen av oppdrettsnæringen. Utvalget konkluderer med at hvert anlegg bør bli så stort at det kan bli en selvstendig økonomisk enhet, og ikke attåtnæring.

ANLEGG

1970

Det begynte med et anlegg bygd av gründere på Hitra i 1970. I dag er det flere hundre lakseanlegg langs norskekysten, der temperaturen og strømmene i havet gjør laksens oppvekstvilkår optimale. I starten var det mye prøving og feiling av initiativrike gründere. Senere har et godt samarbeid mellom næringen, myndighetene og forskningsmiljøet utviklet det vi dag kjenner som en profesjonell og robust næring.

ANLEGG

VERDENS FØRSTE LAKSEANLEGG

1970

Brødrene Ove og Sivert Grøntvedt setter ut 20 000 laksesmolt på Hitra, i det som blir regnet som verdens første merdebaserte lakseanlegg. Grøntvedt-brødrene tjener penger allerede det første året, og tidlig på 1970-tallet ligger lakseprisene på 80 til 90 kroner per kilo, noe som tilsvarer cirka 600 kroner 40 år senere.

VERDENS FØRSTE LAKSEANLEGG

AVLSPROGRAMMET

1968

Professor Harald Skjervold ved Norges landbrukshøgskole etablerer en avlsstasjon for regnbueørret på Romerike og samler inn rogn fra Norge, Sverige og Danmark. Han får også tillatelse til å fange inn stamlaks fra 41 forskjellige elver, og oppretter avlsprogrammet for norsk laks. Skjervold og professor Trygve Gjedrem deler æren for at Norge har verdens eldste og mest foredlede avlsmateriale på laks og ørret.

REGNBUEØRRET

1961

Karsten og Olav Vik, henholdsvis arkitekt og gartner, er blant de mange pionerene som lar seg inspirere av danskenes oppdrett av små regnbueørret i ferskvann. Brødrene setter regnbueørret ut i flytekasser av tre og erfarer at fisken gradvis kan vennes til sjøvann. For å få den røde fargen på kjøttet, fôrer de regnbueørreten med rekeskall.

REGNBUEØRRET – ET NYTT HUSDYR?

1959

«Oppdrett av regnbueaure, næringsvei eller reklamebløff» spør Bergens Tidende. To år senere er overskriften i Adresseavisen: «Regnbueørret – et nytt husdyr?».

VIL GJØRE HAVBRUK TIL HOVEDINNTEKTSKILDE

1959

I en avstengt poll utenfor Lyngdal begynner Theis Jakobsen å fôre opp regnbueørret som han importerer levende fra Danmark. Samme året sier Erling Osland opp jobben sin som smelteverksarbeider på aluminiumsverket i Høyanger for å drive opprett på heltid. Han hadde i flere år satt ut regnbueørret i fiskebur av not rundt stolper langs stranda. På denne tiden er det oppsiktsvekkende at noen vil gjøre havbruk til hovedinntektskilde, de fleste driver næringen ved siden av annet arbeid.

NORGES FØRSTE FISKERI- OG KYSTMINISTER

1946

Reidar Carlsen blir Norges første fiskeri- og kystminister

DISSE STÅR BAK LAKSEFAKTA.NO

NORGES SJØMATRÅD

Norges sjømatråd er en en markedsføringsorganisasjon som jobber på vegne av den norske sjømatnæringen.

Les mer på seafood.no

Sjømat Norge

Sjømat Norge (tidligere FHL) arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Les mer på Sjømat Norge