Hvorfor rømmer laksen?

Norsk oppdrettsnæring har en klar nullvisjon for rømming av laks, men rømming er fortsatt en utfordring for næringen.

Laksen svømmer i oppdrettsmerda. Visste du at i en oppdrettsmerde er det 97,5 prosent vann og 2,5 prosent fisk?
Norsk oppdrettsnæring har en klar nullvisjon for rømming av laks, men rømming er fortsatt en utfordring for næringen. Foto: Norges sjømatråd

Det operative målet er å nå et nivå hvor rømt laks ikke påvirker villfisken negativt. Det betyr at antall rømminger og omfanget av enkeltrømminger skal reduseres til et minimum. Dette er et viktig mål både for næringen og for forvaltningen. Det er gjort en rekke tiltak og det brukes stadig store ressurser for å nå dette målet.

Hvorfor er rømming et problem?

Avlsmaterialet til norsk oppdrettslaks er hentet fra en rekke norske lakseelver. Å unngå en mulig negativ effekt på stedegne bestander av villfisk i lakseelvene gjennom at rømt laks gyter sammen med villaksen, er den viktigste årsaken til at så store ressurser har vært satt inn på å hindre rømming de siste 10-15 årene. Det er også årsaken til at rømmingssikring må ha fokus i alle operasjoner på oppdrettsanleggene hver dag. Hver laks som rømmer er dessuten et økonomisk tap for næringen, og påvirker næringens omdømme og rammebetingelser.

Hvorfor rømmer laksen?

Det er flere årsaker til at fisk rømmer fra anlegg. Teknisk svikt, feil bruk av utstyr, eller fartøy og propeller som skader nota, er blant de vanligste. Voldsomt uvær kan også forårsake skade og anleggshavari som gjør at fisk slipper ut. Regelverket krever at anleggene skal tåle uværet som en kan forvente i løpet av en 50-års periode. I 2003 ble første utgave av en omfattende teknisk standard utarbeidet nettopp med dette for øyet. Den første utgaven av forskriften knyttet til standarden kom på plass tidlig i 2004. Den stiller en rekke krav til sertifiseringer av utstyr, og til tredjepartsvurderinger av fortøyninger og anlegg,

Tidligere var dårlig sikrede avløp den vanligste årsaken til rømming fra landanlegg. Siden 2008 har det vært krav om dobbeltsikring av avløpene, noe som har redusert denne problematikken drastisk.

Hvordan løses problemet?

Alle som driver akvakultur skal gjennomføre daglig tilsyn med fisk og installasjoner i tilknytning til lokaliteten. Akvakulturdriftsforskriften har krav om at ansvarlige på oppdrettsanleggene skal ha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.

Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan som også skal inneholde en oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst av rømt fisk effektiviseres. Det er videre krav om at det skal gjennomføres en risikovurdering med formål å minimalisere risikoen for rømming. Denne skal også danne grunnlag for systematiske tiltak. Maskevidden i notposen skal være tilpasset fiskens størrelse slik at den ikke kan slippe ut, og nøter skal kontrolleres både før og regelmessig under driften. I 2013 kom det også en teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg for fisk med krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift mv.

I 2015 ble en ny forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk i elv fastsatt, og samme år ble OURO (oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk) stiftet med basis i denne forskriften. Forskriften har definerte tall og grenseverdier for når innslag av rømt laks i ei elv er så høyt at tiltak må iverksettes eller vurderes iverksatt. Det er styret i OURO som skal gjøre disse vurderingene og planlegge tiltak. Det er obligatorisk deltakelse i sammenslutningen, og tiltakene som skal gjøres i elv finansieres av oppdretterne gjennom en obligatorisk avgift for de som ikke har sporing av fisken sin. Denne obligatoriske ordningen erstatter det gamle frivillige Miljøfondet, som ble initiert og finansiert av oppdrettsnæringen selv i 2011. Gjennom det gamle Miljøfondet ble det iverksatt ulike tiltak i over 100 elver, og brukt omkring 30 millioner på kroner fordelt over de 4-5 årene fondet var i drift. Midlene var i hovedsak brukt til overvåking og utfisking av rømt fisk, samt kunnskaps- og sporingsprosjekt.

Andre viktige tiltak for å forhindre rømming er:

  • Opplæring og erfaringsutveksling. Det har vært gjennomført kurs i rømmingssikring hvert eneste år siden 2008. Både næringsaktører, forvaltningen og forskere bidrar. Det er stor etterspørsel og deltakelse ved disse kursene
  • Innovasjon og forbedring av utstyr
  • Sikre at fortøyning og utstyr er tilpasset forholdene på sjølokaliteten, og at utstyr på anlegget er godt tilpasset hverandre
  • Utarbeidelse av veiledere for beste praksis
  • Offentlig rømmingskommisjon og rømmingsutvalg i næringens regi for å lære av uhell
  • Lære av nestenuhell. Rapportering, erfaringsdeling og gode forebyggende tiltak
  • Det vil være behov for forsterket forskningsinnsats framover for å avklare i hvilken grad, og på hvilke nivåer, rømt laks påvirker villaks. All aktivitet vil ha en påvirkning. Men da blir det viktig å vite om og eventuelt i hvor stor grad laksens overlevelse og evne til å utvikle seg i naturen faktisk endres eller påvirkes av rømt laks. Det blir også viktig at metodikken for å overvåke forekomsten av av rømt fisk i elv standardiseres og optimaliseres framover. Dette er nødvendig for å sikre at riktige tiltak kan iverksettes

Offentlig rømmingsstatistikk

Det er meldeplikt ved rømming, eller mistanke om rømming av fisk. Alle meldte tilfeller blir publisert på Fiskeridirektoratets hjemmesider. Statistikken viser en sterkt nedadgående trend for antall rømte laks siden toppåret 2006. Tilsvarende viser rapporter fra overvåking i elv en klar nedadgående trend. Denne positive utviklingen sees samtidig som produksjonen av oppdrettet laks har økt, og bekrefter derfor at de mange iverksatte tiltakene virker.

Nyttige linker