Hva er bærekraft?

Utviklingen av norsk lakseoppdrett skal ta hensyn til miljø, økonomi og sosiale forhold.

Rømming er fortsatt en utfordring for næringen. Merdene på bildet viser selve konstruksjonen av ringene med sikkerhetsnett.
Norsk oppdrettsnæring har en klar nullvisjon for rømming av laks, men rømming er fortsatt en utfordring for næringen. Foto: Norges sjømatråd

Bærekraftig utvikling er: "Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov".
Begrepet ble først brukt av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling i 1987. 

Gjennom bærekraftig produksjon og innovasjon skal oppdrettsnæringen være med på å nå FNs bærekraftsmål. De 17 bærekraftsmålene tar for seg miljø, økonomi og sosiale forhold, og åtte av bærekraftsmålene er spesielt viktige for næringen:

Mål 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre næring

Det er mangel på sjømat i verden, og mangel på sjømat i kostholdet leder til dårligere folkehelse, ifølge WHO. Norge kan bidra med bedre matsikkerhet og bedre ernæring ved økt produksjon av sjømat, blant anved å ta vare på alt råstoffet og redusere svinn og utnytte biprodukter som råvare i fiskefôr.

Mål 3: Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle

Produsere sunn og næringsrik sjømat.

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, sysselsetting og anstendig arbeid

Bidra til attraktive arbeidsplasser, gode arbeidsforhold, lønnsomhet i alle ledd basert på like konkurransevilkår og reguleringer direkte i produksjon og omsetning i tillegg til ringvirkningene både innenlands og i eksportmarkedene. Videre vil bedre utnyttelse av havets ressurser som matkilde bidra til målsetningen.

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur

Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon. Pådriver for utvikling av ny teknologi, smartere produksjon og effektiv transport. Økt bearbeiding vil føre til økt restråstoff som igjen gir flere arbeidsplasser og verdiskaping.

Mål 12: Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

Sørge for bærekraftige forvaltning og effektiv bruk av høstbare ressurser i havet, redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden og i produktutvikling, kontinuerlig ha som målsetning og redusere relevante miljøfotavtrykk.

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Bidra til etterlevelse av Paris-avtalen om reduksjon av klimagassutslipp.

Mål 14: Liv under vann

Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Bidra til bærekraftig høsting og produksjon, helhetlig forvaltning av de marine ressursene, god dokumentasjon av miljøtilstand og ressursuttak. Høste lenger ned i næringskjeden. Unngå utkast av bifangst og slo.

Mål 15: Liv på land

Økt høsting av biomassen fra havet for å bidra til matvaresikkerheten og for å dekke behovet for sjømat, må også ha som formål og redusere presset på landareal, artsmangfoldet og økosystemene på land.

Bærekraft og miljø i lakseoppdrett

I 2009 lanserte regjeringen en strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Den trekker frem fem områder der oppdrett påvirker miljøet. Disse er: Genetisk påvirkning og rømming, forurensning og utslipp, sykdom, arealbruk og fôrressurser.

I 2015 la regjeringen frem en stortingsmelding om vekst i oppdrettsnæringen. Meldingen legger opp til at vekst skal styres av miljøindikatorer. Ettersom forskjellige produksjonsområder i Norge har ulike miljøutfordringer, kan noen lokaliteter og områder tåle vekst bedre enn andre.

I dag er rømt oppdrettsfisk og lakselus regnet som de største miljøutfordringene fra oppdrettsnæringen. Les mer om rømming her. Les mer om lakselus her.

Bærekraft, sosiale forhold og økonomi

Ifølge en rapport utarbeidet av Menon Economics, Nofima og Norce, var den samlede sysselsettingen fra akvakultur i 2020 estimert til
54 400, tilsvarende 60 prosent av sjømatnæringens samlede sysselsettingseffekter.

Den totale verdiskapingen i sjømatnæringen var på 59 milliarder kroner i 2020. Dette er en nedgang fra 2019, men næringen økte samtidig med 2.000 ansatte. Inkluderes ringvirkninger, legger sjømatnæringen grunnlag for 93 600 arbeidsplasser.

Til tross for en nedgang holder likevel verdiskapingen i sjømatnæringen seg på et historisk sett svært høyt nivå. Verdiskapingen i næringen la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 30 milliarder kroner i 2020.

Nyttige linker

NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping

Her finner du FNs bærekraftsmål

Nofima: Verdiskapning på 109 milliarder kroner i 2022.

Her kan du se hvordan norsk havbruk påvirker miljø, økonomi og samfunn:
https://www.barentswatch.no/havbruk/