Slik påvirker laksen klimautslippene

Produksjon av oppdrettslaks fører til mindre CO2-utslipp sammenlignet med produksjon av kjøtt.

En foringsbåt ligger ved oppdrettsanlegget. Størsteparten av CO2 utslippet knyttet til produksjon av oppdrettslakser relatert til verdikjeden til fôrproduksjonen.
Ifølge analysen gir 1 kilo laksefilet fra oppdrett som blir spist i Paris et utslipp på ca 2,5 CO2-ekvivalenter, en enhet som brukes i klimagassregnskap for å sammenligne utslipp. Foto: Norges sjømatråd

SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU og Institutet for Livsmedel och Bioteknikk (SIK) analyserte i 2009 karbonavtrykket til 22 norske sjømatprodukter. Karbonavtrykket inkluderer både direkte og indirekte utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjonen. Produktene ble fulgt helt frem til grossisten.

Ifølge analysen gir 1 kilo laksefilet fra oppdrett som blir spist i Paris et utslipp på ca 2,5 CO2-ekvivalenter, en enhet som brukes i klimagassregnskap for å sammenligne utslipp. Karbonavtrykket til oppdrettslaks er dermed langt lavere enn produksjon av storfe, som har slipper ut 30 CO2-ekvivalenter per kilo. 1 kilo svin har et utslipp på cirka 5,9 CO2-ekvivalender. Størsteparten av CO2-utslippet knyttet til produksjon av oppdrettslaks er relatert til verdikjeden til fôrproduksjonen.

På oppdrag fra myndighetene har SINTEF tidligere gjennomført livsløpsanalyser på en mengde ulike norske sjømatprodukter. Resultatene viser at sjømat basert på norskhavbruksnæring har betydelig lavere klimautslipp enn annen kjøttproduksjon (som kylling, svin og storfe). Klimaregnskapet for norsk fiskeri og havbruk, inkludertdrivstoff, fôrressurser til havbruksnæringa, prosessering og transport til markeder er beregnet til å tilsvare et utslipp på 9,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er et høyt tall men gjelder en produksjon av 3,1 millioner tonn sjømat. Dersom man skulle produsere tilsvarende mengde rødt kjøtt ville utslippet ifølge SINTEF vært fem ganger større, hele 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

 

Aktuelt: