Forholdet mellom norsk akvakultur og miljøet reguleres i hovedsak av akvakulturloven. Den presiserer at havbruk skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Loven stiller blant annet krav til miljøovervåking, tiltak for fjerning av rømte organismer, opprydding etter endt drift og beskyttelse av bestemte områder. Det er dessuten en rekke forskrifter hjemlet både i Akvakulturloven, Matloven og Forurensingsloven som direkte og indirekte angår og regulerer miljøpåvirkningen og driften av en oppdrettslokalitet.
En oppdrettslokalitet kan ikke tas i bruk før den har vært gjennom en omfattende godkjenningsprosess. En søknad om godkjenning av en lokalitet sendes Fylkeskommunen som har ansvar for at den kommunen lokaliteten skal ligge i får avklare søknaden i forhold til arealplaner mv, samt at Fiskeridirektoratet får uttale seg om tradisjonelle og evt samiske fiskeriinteresser.
De sørger videre for at Mattilsynet får avgjøre søknaden i henhold til Matloven og Dyrevelferdslovens bestemmelser, at Kystverket får avgjøre etter havne- og farvannsloven og at Fylkesmannens miljøavdeling får avgjøre søknaden etter forurensingsloven, naturmangfoldsloven og til naturvern, frilufts-, fiske-, og viltinteresser.
Hensynet til Føre-var-prinsippet vurderes også for havbruksnæringen. Er det risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal tiltak settes inn, selv om kunnskapen på området er mangelfull. Den samlede miljømessige belastningen på et økosystem skal også vurderes.
Lokalitets-MTB
I forbindelse med godkjenningen av en lokalitet blir det satt et tak på hvor mye fisk som til enhver tid kan stå på det aktuelle anlegget, vurdert ut fra beliggenhet og miljøforhold på stedet. Dette kalles maksimalt tillatt biomasse (MTB) for lokaliteten, eller lokalitets-MTB.
Det er også satt et tak på hvor mange fisk som kan stå i hver merd. Dette er gjort for å begrense en eventuell rømming av fisk dersom det skjer havari av en merd.
Havbruksnæringen overvåkes av flere myndigheter
Både Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket, Fylkesmannen og NVE har tilsynsoppgaver når det gjelder miljøet og miljøpåvirkningene fra en oppdrettslokalitet. I tillegg er havbruksnæringen, gjennom internkontrollforskriften, pålagt å gjennomføre en egen risikovurdering i forhold til blant annet miljøpåvirkningen, og til selv å ha egen overvåking av ulike miljøforhold nærmere beskrevet i de ulike forskriftene og tillatelsene som gjelder for driften.
Nyttige linker
- Akvakulturloven
- Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret
- Internkontrollforskriften IK-akva