Soya og laksefôr

Laksefôr fra norske produsenter inneholder også soyaproteiner. All soya som importeres til fiskefôr er sertifisert for bærekraft etter en av de internasjonale sertifiseringsordningene.

Norsk fiskefôr består av omtrent 25 prosent soya. Soya er en kilde til proteiner og importeres som soyaproteinkonsentrat.
Soya er en kilde til proteiner og importeres som soyaproteinkonsentrat. Foto: Sjømatrådet

Soya brukes i dyrefôr, menneskemat, forbruksvarer og til biodiesel. Soya produserer mer protein per hektar enn andre dyrkede avlinger, og er derfor en sentral ingrediens i ulike produkter i hele verden. FNs organisasjon for mat og landbruk forventer at soyaproduksjonen vil dobles frem mot 2050. Hovedårsaken til økende etterspørsel er et økende kjøttkonsum. Cirka 75 prosent av soya i verden brukes i dyrefôr, særlig til fjærkre og svin. I Norge blir imidlertid 70 prosent av importert soya brukt til fiskefôr. Derfor har havbruksnæringen et ansvar for at soyaproduksjonen skjer på en bærekraftig måte.

I dag er det utfordrende å finne land til å dyrke soya på. De siste tiårene er regnskog, gressområder og savanner omdannet til soyaplantasjer. Veksten i soyaproduksjonen har dermed negative konsekvenser for økosystemet, menneskene i skogområdene og klimautslipp. Sertifiseringsordninger for bærekraftig produksjon av soya er et viktig virkemiddel for å hindre at økt etterspørsel etter soya fører til avskoging av regnskogen.

Sertifisering av soya

Det finnes to ulike sertifiseringsordninger for bærekraftig soyaproduksjon.

Soyanæringen, sivilsamfunnet og finansielle institusjoner stiftet Round Table on Responsible Soy (RTRS) i 2006, med mål om en ansvarlig soyaproduksjon. I 2010 ble standarden for ansvarlig soyaproduksjon etablert. Den forbyr at urskog eller områder med en høy verneverdi omdannes til dyrket mark, men skal sikre rettferdige arbeidsvilkår og regulerer bruk av plantevernmidler på soyaplantasjene. Uavhengige inspektører har ansvar for å sertifisere soyaprodusentene.

ProTerra-standarden for bærekraftige og sporbare jordbruksvarer ble etablert i 2005. Den er basert på menneskerettighetserklæringen, barnekonvensjonen, ILOs retningslinjer, SA 8000-standarden, EuropGAP og Globale GAP standarder. ProTerra krever beskyttelse av Amazonas og andre områder med høy verneverdi. Den krever også at arbeidsrettigheter overholdes, og at lokalsamfunn, urbefolkning og småbrukere respekteres. Selskaper kan sertifisere seg i henhold til ProTerra-standarden. Det er i hovedsak produsenter som bruker soya i sine verdikjeder som sertifiserer seg.

I verden er omtrent 2 prosent av soya sertifisert for bærekraft etter en av standardene. Størsteparten av denne andelen går til fiskefôr globalt. I oktober 2015 erklærte norske fôrprodusenter at de forplikter seg til å bruke bærekraftig soya. De opprettet The Norwegian Round Table of Sustainable Soy, en dialogarena om bærekraft og bevaring av regnskog.

Soya i laksefôr

Norske fiskeforprodusenter bruker kun non-GMO-soya som er sertifisert av ProTerra. Brasil er den største leverandør av soya til norske forprodusenter. Non-GMO-soya utgjør mindre enn 2 % av brasiliansk soyaproduksjon.

Fôrselskapene følger også den Europeiske fôrindustri-foreningens (FEFAC) åpne bransjestandarder, som bygger på globale sertifiseringsordninger. De stiller krav til miljøansvar, vern mot avskoging, utslipp og erosjon. Grunnleggende arbeidsretter for bønder, arbeidstakere og urfolk må også respekteres.

Mer bærekraftig laksefôr

Norske lakseprodusenter har i lang tid bare brukt sertifisert avskogingsfri soya. I 2021 ble kravet til soyaleverandørene ytterligere skjerpet.

De brasilianske soyaleverandørene skal ikke levere soya som er dyrket på land avskoget etter august 2020 til noen av sine kunder internasjonalt. Dette gjelder også dem som ikke setter denne type krav.

Dermed er soyaleverandørene til norske lakseselskaper 100 prosent avskogingsfrie i hele verdikjeden, da ikke lenger kan levere avskogingssoya til andre kunder.

Den frivillige forpliktelsen er et resultat av langvarig press fra norske fôrprodusenter, norske havbruksselskaper og internasjonale dagligvarekjeder og er et historisk gjennombrudd i arbeidet mot soyarelatert avskoging i Brasil.

Brasilianske miljøvernorganisasjoner, inkludert WWF Brasil, har foreslått et system for overvåkning og rapportering som skal gjennomføres for å sikre etterlevelse.

 

Nyttige linker