I likhet med store deler av maten vi spiser inneholder også oppdrettslaks mindre mengder miljøgifter. Men fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.
-
Er det miljøgifter i oppdrettslaks? -
Hvor frisk er oppdrettslaksen? Helsetilstanden hos norsk oppdrettslaks er generelt god, selv om flere utfordringer ennå må løses.
-
Utslipp fra oppdrettsanlegg Norskekysten er kjennetegnet av mange og dype fjorder, og en nordgående havstrøm som bidrar til stor vannutskifting. Ifølge myndighetene utgjør utslipp fra havbruk kun 2 % av naturlig omsetning av næringssalter i havstrømmen.
-
Spiser laksen genmodifiserte råvarer? Det brukes ikke genmodifiserte ingredienser i fiskefôr i Norge.
-
Laksens økonomiske bidrag i samfunnet I 2021 var den samlede verdiskapningen i norsk sjømatnæring på 120 milliarder kroner, viser en ringvirkningsanalyse av Menon Economics, Nofima og Norce. Verdiskapingen i næringen la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 34 milliarder kroner i 2021.
AKTUELT
BÆREKRAFT
De kystnære områdene utgjør et stort potensial for sjømatproduksjon. Det er viktig at denne produksjonen skjer innenfor hva miljøet tåler, uten å påføre omgivelsene uakseptable skadevirkninger.
SPØRSMÅL
Brukes det mye antibiotika i produksjon av laks?
SVAR
Ifølge Veterinærinstituttet brukes det svært lite antibiotika i norsk fiskeoppdrett. Mindre enn én prosent av landets totale lakseproduksjon er behandlet med antibiotika. Antibiotikaforbruket i lakseproduksjon er dermed redusert med 99 prosent siden 1987. Det er effektive vaksiner og infeksjonsforebyggende tiltak som gjør at norsk oppdrett bruker så lite antibiotika. Antibiotika er med andre ord nesten ikke i bruk i dagens lakseproduksjon.
BÆREKRAFT
De kystnære områdene utgjør et stort potensial for sjømatproduksjon. Det er viktig at denne produksjonen skjer innenfor hva miljøet tåler, uten å påføre omgivelsene uakseptable skadevirkninger.
SPØRSMÅL
Brukes det mye antibiotika i produksjon av laks?
SVAR
Ifølge Veterinærinstituttet brukes det svært lite antibiotika i norsk fiskeoppdrett. Mindre enn én prosent av landets totale lakseproduksjon er behandlet med antibiotika. Antibiotikaforbruket i lakseproduksjon er dermed redusert med 99 prosent siden 1987. Det er effektive vaksiner og infeksjonsforebyggende tiltak som gjør at norsk oppdrett bruker så lite antibiotika. Antibiotika er med andre ord nesten ikke i bruk i dagens lakseproduksjon.
Mattrygghet
I Norge er mattrygghet et prioritert område. For havbruksnæringen betyr det at man har et grundig system for å sikre at maten og fisken er trygg å spise, og at man er åpen rundt informasjon om mattrygghet.
Rømming
Havbruksnæringens nullvisjon for rømming skal sørge for at man kommer ned på et så lavt nivå at det ikke påvirker på vill laks. Det offentlige regelverket er betydelig skjerpet for å redusere problemet.
Merden
Merden er utformet slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd. Både konstruksjonen og vedlikeholdet av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra andre dyr.
NORSK HAVBRUKSHISTORIE
Hendelser og milepæler i den norske havbrukshistorien.
Trafikklyssystem
2020
Nærings- og fiskeridepartementets nye trafikklyssystem settes ut i live. Den deler produksjonsområdene inn i tre kategorier som avgjør om lakseselskapene kan vokse (grønt), ikke får endringer (gul) eller må redusere produksjonen (rødt).
Verdens første oppdrettsanlegg til havs
2017
Ocean Farm 1 ble satt i drift utenfor Frøya av Salmar. Anlegget kan utgjøre de første stegene mot en ny æra innen havbruk. Ocean Farm 1 er utviklet ved hjelp av verdensledende norsk ekspertise innen fiskeoppdrett og offshore og skal brukes til å teste ut hvordan havbruk kan vokse på en bærekraftig måte.
NY EKSPORTREKORD
2015
For første gang overstiger eksportverdien av norsk laks og ørret 50 milliarder kroner. EU er det desidert største markedet, men laks eksporteres til over 100 land i hele verden.
UTVIKLINGSKONSESJONER
2015
Myndighetene åpner for utviklingskonsesjoner for å stimulere til nye tekniske løsninger, blant annet offshoreanlegg i åpne havområder.
NORGE ER STØRSTE PRODUSENT
2015
Norge produserer 53 prosent av all atlantisk laks i verden. Chile er verdens andre største produsent med 25 prosent.
ASC-MERKET LAKS
2014
Den første norske laksen som er sertifisert av Aquaculture Stewardship Council (ASC) kommer på markedet. ASC er en uavhengig non-profit organisasjon som forvalter globale standarder for ansvarlig havbruk. ASC er utviklet i samarbeid med representanter fra den norske havbruksnæringen.
SJØMATEKSPORTEN NÅR NYE HØYDER
2014
Norge eksporterte i 2013 sjømat for 61 milliarder kroner. Av dette var eksporten av laks og ørret på 42,2 millioner kroner.
GRØNNE KONSESJONER
2013
Myndighetene lanserer en ny type "grønne" konsesjoner som skal stimulere til teknologiutvikling i næringen. En del av inntektene som før gikk til staten skal gå til fylker og kommuner med havbruksvirksomhet.
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET
2013
Fiskeri- og kystdepartementet legges inn under Næringsdepartementet, som får det nye navnet Nærings- og fiskeridepartementet.
AQUACULTURE STEWARDSHIP COUNCIL
2012
Norske sjømatbedrifter deltar i utviklingen av Aquaculture Stewardship Council (ASC). ASC er en uavhengig non-profit organisasjon som ble grunnlagt i 2010 for å forvalte globale standarder for ansvarlig havbruk.
INNSATS MOT RØMMING OG LAKSELUS
2011
Bedriftene organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening forplikter seg til en rekke nye tiltak som forsterker innsatsen mot rømming og lakselus, som er næringens største utfordringer. Formålet med tiltakene er at lakselus eller rømt laks fra havbruk ikke skal påvirke bestanden av vill laks og sjøørret.
CO2 FASES UT
2010
Bruk av CO2 som bedøvelsesmetode fases ut i havbruksnæringen. I stedet kommer slag og støt inn. Bedøvelses- og avlivingsmetoder skal sikre dyrevelferd og kvalitet.
BÆREKRAFT
2009
Fiskeri – og kystdepartementet lanserer sin strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. De er enige om at det skal legges til rette for en videre vekst i norsk havbruksnæring, forutsatt at det skjer på en bærekraftig måte.
SUSHIMARKEDET VOKSER
2008
Nordmenn spiser sushi for mer enn 271 millioner kroner. På verdensbasis vokser sushimarkedet med om lag 30 prosent hvert år i denne tiden. Med denne trenden vokser også etterspørselen etter norsk laks.
NY REKORD
2006
Dette er første året at fisk fra norsk havbruk står for mer enn halvparten av eksportverdien av norsk sjømat.
AKVAKULTURLOVEN
2005
Stortinget vedtar den nye akvakulturloven, som skal «fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten».
SUSHI
2004
Det finnes om lag 50 norske spisesteder som serverer sushi, de fleste av disse ligger i Oslo.
EKSPORTEN ØKER
2000
Norge eksporterer 343 000 tonn laks.
1 220 ANLEGG
1995
I alt har 1 220 anlegg tillatelse for oppdrett av laks og ørret i Norge, 11 år senere er det 50 flere. I samme periode blir antallet oppdrettstillatelser for andre arter, blant andre torsk og kveite, fordoblet.
EKSPORTEN TIL USA FALLER
1991
USA anklager Norge for dumping av lakseprisene og ilegger norsk laks en straffetoll på 26 prosent. Fra 1990 til 1991 faller eksporten til USA fra 9 300 til 800 tonn.
INNFRYSINGSORDNING
1990
Produksjonen i næringen er på 170 000 tonn, mot 8 000 tonn i 1980 og 500 tonn i 1970. For å regulere markedet setter Fiskeoppdretternes salgslag i verk en innfrysingsordning.
HALVERING AV LAKSEPRISER
1989
Produksjonsveksten har ført til en halvering av lakseprisene i løpet av de siste fire årene.
PROSJEKT JAPAN
1986
Thor Listaus ekspedisjon til Japan for å undersøke potensialet for norsk sjømateksport blir startskuddet for «Prosjekt Japan», der målet er å doble norsk fiskeeksport til Japan. Resultatet blir langt bedre: I de fem årene mellom 1986 og 1991 øker eksporten med 250 prosent. Laks og ørret står for den største delen av denne veksten fordi artene kommer seg inn i det svært viktige sushimarkedet.
NY LOV
1985
Norge får en ny lov om oppdrett av fisk og skalldyr. Denne loven krever ikke konsesjon for å produsere settefisk, bare registrering. Resultatet de påfølgende årene blir overinvestering.
INFEKSIØS LAKSEANEMI
1984
Infeksiøs lakseanemi (ILA) dukker opp for første gang.
SYKDOMSBEKJEMPELSE
1983
Sykdom i merdene er blitt et så stort problem at Fiskeoppdretternes salgslag oppretter prosjektet «Frisk Fisk» for å støtte opplysningsarbeid og forskning på sykdomsbekjempelse.
IKKE LENGER EN BIGESKJEFT
1981
Havbruk er lenge blitt betraktet som en mulig bigeskjeft til landbruk eller tradisjonelt fiske, men nå blir reguleringen av næringen flyttet fra Landbruksdepartementet til Fiskeridepartementet. Samtidig får Norge en ny lov om oppdrett.
HAVBRUK EN NÆRING LANGS HELE KYSTEN
1980
Produksjonen i næringen er på 8000 tonn, mot 500 tonn ti år tidligere. 70 prosent av produksjonen ligger i fylkene Hordaland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. 1980-tallets fire runder med tildeling av konsesjoner for oppdrett prioriterer imidlertid de tre nordligste fylkene. Etter den siste runden i 1989 er havbruk en næring langs hele kysten.
STOPP FOR KONSESJONER
1978
Tilstrømmingen til næringen er så sterk i andre halvdel av 1970-tallet at det blir satt en midlertidig stopp for konsesjoner.
DET PRODUSERES MER LAKS ENN REGNBUEØRRET
1977
For første gang blir det produsert mer laks enn regnbueørret, som i begynnelsen dominerte næringen. To år senere er førstehåndsverdien av laksen tre ganger større.
PRODUKSJONEN STIGER
1975
Mellom 1972 og 1975 stiger produksjonen i norsk havbruk med 40 prosent hvert år.
OMSETNINGEN GÅR NED
1974
Havbruksnæringen erfarer en krise i omsetningen etter rask økning i produksjonen. For å regulere markedet går næringen sammen om å fryse fisk i stedet for å underby hverandre.
KONSESJONSLOV
1973
Stortinget vedtar en konsesjonslov for oppdrettsnæringen, etter innstilling fra Lysø-utvalget. Formålet med loven er å regulere utviklingen av den nye næringen på en slik måte at den styrker norske kyst- og fjordsamfunn, og ikke blir en næring for industrigiganter. Loven gir også myndighetene adgang til å stille krav om kvalitet og sunnhet til anleggene.
LYSØ-UTVALGET
1972
Lysø-utvalget, ledet av tidligere fylkesmann i Sør-Trøndelag, Nils Lysø, starter sitt arbeid. Dette faglige utvalget, nedsatt av regjeringen, skal utrede potensialet, organiseringsformen, kunnskapsbehovet og lovreguleringen av oppdrettsnæringen. Utvalget konkluderer med at hvert anlegg bør bli så stort at det kan bli en selvstendig økonomisk enhet, og ikke attåtnæring.
ANLEGG
1970
Det begynte med et anlegg bygd av gründere på Hitra i 1970. I dag er det flere hundre lakseanlegg langs norskekysten, der temperaturen og strømmene i havet gjør laksens oppvekstvilkår optimale. I starten var det mye prøving og feiling av initiativrike gründere. Senere har et godt samarbeid mellom næringen, myndighetene og forskningsmiljøet utviklet det vi dag kjenner som en profesjonell og robust næring.
VERDENS FØRSTE LAKSEANLEGG
1970
Brødrene Ove og Sivert Grøntvedt setter ut 20 000 laksesmolt på Hitra, i det som blir regnet som verdens første merdebaserte lakseanlegg. Grøntvedt-brødrene tjener penger allerede det første året, og tidlig på 1970-tallet ligger lakseprisene på 80 til 90 kroner per kilo, noe som tilsvarer cirka 600 kroner 40 år senere.
AVLSPROGRAMMET
1968
Professor Harald Skjervold ved Norges landbrukshøgskole etablerer en avlsstasjon for regnbueørret på Romerike og samler inn rogn fra Norge, Sverige og Danmark. Han får også tillatelse til å fange inn stamlaks fra 41 forskjellige elver, og oppretter avlsprogrammet for norsk laks. Skjervold og professor Trygve Gjedrem deler æren for at Norge har verdens eldste og mest foredlede avlsmateriale på laks og ørret.
REGNBUEØRRET
1961
Karsten og Olav Vik, henholdsvis arkitekt og gartner, er blant de mange pionerene som lar seg inspirere av danskenes oppdrett av små regnbueørret i ferskvann. Brødrene setter regnbueørret ut i flytekasser av tre og erfarer at fisken gradvis kan vennes til sjøvann. For å få den røde fargen på kjøttet, fôrer de regnbueørreten med rekeskall.
REGNBUEØRRET – ET NYTT HUSDYR?
1959
«Oppdrett av regnbueaure, næringsvei eller reklamebløff» spør Bergens Tidende. To år senere er overskriften i Adresseavisen: «Regnbueørret – et nytt husdyr?».
VIL GJØRE HAVBRUK TIL HOVEDINNTEKTSKILDE
1959
I en avstengt poll utenfor Lyngdal begynner Theis Jakobsen å fôre opp regnbueørret som han importerer levende fra Danmark. Samme året sier Erling Osland opp jobben sin som smelteverksarbeider på aluminiumsverket i Høyanger for å drive opprett på heltid. Han hadde i flere år satt ut regnbueørret i fiskebur av not rundt stolper langs stranda. På denne tiden er det oppsiktsvekkende at noen vil gjøre havbruk til hovedinntektskilde, de fleste driver næringen ved siden av annet arbeid.
NORGES FØRSTE FISKERI- OG KYSTMINISTER
1946
Reidar Carlsen blir Norges første fiskeri- og kystminister
DISSE STÅR BAK LAKSEFAKTA.NO
NORGES SJØMATRÅD
Norges sjømatråd er en en markedsføringsorganisasjon som jobber sammen den norske sjømatnæringen.
Les mer på seafood.noSjømat Norge
Sjømat Norge (tidligere FHL) arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.
Les mer på Sjømat Norge